Daily giveaway throughout advent (aka advents-calender). No strings attached. To see todays gift and fill out the form, click here.
Da er vi i gang med årets adventskalender på bloggen! Jeg gleder meg til å kunne sende avgårde små hjemmelaga ting til de som blir trukket ut som vinnere av dagens gave. Har du ikke lest så mye om adventskalenderen, kan du få litt innsikt om den her:
Praktiske opplysninger og betingelser
Hvorfor årets kalender ble kalt «Hvorfor ikke?»
For å lese mer om dagens gave og melde deg på,
kan du trykke HER
Hver dag gir jeg også en liten utfordring som er formulert som et hvorfor ikke-spørsmål, og vi starter med hvorfor ikke skrive ned 3 gode adventsminner fra tidligere år og del dem med noen på kvelden. Og jeg tenkte at jeg skulle dele litt med dere.
Da guttene mine var helt små så pleide jeg å pynte til advent og jul mens de var hos far sin. Det var enklere å gjøre det uten to gutter hengendes i skjørtene, men det var også veldig spesielt å ta dem med hjem den dagen de skulle se vidunderet. Det begynte alltid da vi kjørte inn i gården og de så stjerna som skinte i soveromsvinduet sitt! Da kom de store se der! og åhhh! og smilene i ansiktene og stjernene i øynene deres ble tittet frem. Enda mer glede ble det da de kom inn og gikk (ehh, sprang) fra rom til rom for å s på alt som var satt fram, og de endte alltid opp der som julekrybba stod og begynte å leke.
En av de andre spesielle tingene er en 1. desember-ting som vi har som tradisjon. Jeg har alltid sagt at det er ikke desember enda når guttene har spurt om å kjøpe kakemenn og julebrus fra slutten av oktober av. Jeg er for å ikke starte jula i oktober, men heller spare opp glede og forventning. Det er spesielt en 1. desember jeg husker, jeg tror de var 4 og 6 år den gangen. Det var skikkelig kald start på desember og det var godt påkledde barn og mor som satte seg i bilen for å kjøre ned til sentrum. Vi hadde ikke fått se julegrana og julelysene enda det året og etter at vi hadde kjøpt kakemenn og brus så gikk vi bortover hovedgata og kikket. Guttene storkoser seg og de går der så herlig og holder hverandre i hendene og i andre hånda har de kakemannen med rosa sukker på som de går og gumler på mens de snakker fasinert om alle de flotte lysene de ser på.
Adventstid har også alltid betydd at vi tar en ettermiddag eller to og lager julegaver til familie. Jeg har lært dem at vi trenger ikke kjøpe og at det vi lager viser at vi har tenkt på dem vi lager til og at vi har vært villige til å legge tid og innsats i gave til den enkelte. Det mest spesielle har alltid vært at vi får tid til å snakke om den enkelte vi lager til, delt gode øyeblikk og morsomme opplevelser. Selvsagt alltid stas med julekake og kakao-pausen, men det mest dyrebare har alltid vært samtalene om de vi er glade i.
med Gud i hverdagen 
Din tur til å dele :)