Gud er med deg

Jeg begynte å tenke på ett par av dere som har kommet innom bloggen det siste halvåret og jeg kjente tårene bare prikket bak øynene… Jeg vet dere ikke har det enkelt, jeg vet hjertet er fylt av smerte og sorg og at sjelen er tidvis mørk og tom for håp. Jeg vet… og jeg vet hvordan det er å være på et sted der den verden man har og kjenner raser sammen og samtidig føle på at Gud er fjern. Det er mer enn tungt… Og jeg kjente på slik en omsorg og nød for dere, og et sterkt ønske om å minne dere på at Gud er der, om du føler det eller ikke.

Vi ønsker ikke å leve i en verden som er full av smerte og sorg, og selv om vi kan godta at det dessverre er den verden vi lever i, så ønsker vi det ikke for oss selv og de vi er glade i. Vi vil ikke at verken de vi kjenner eller oss selv skal møte tider som er utrolig vanskelige og tøffe, så tunge at vi kryper sammen i en krok, griner oss tomme og bare har lyst å fordufte bort fra denne verden og få lov å komme hjem- men så tøft er livet inni mellom.

Livet som vi ønsker skal være bare vår og sommer, inneholder også høst og vinter. Akkurat som det er nytt liv og glede, vekst og frukt, er det også død, livløshet, storm og kulde. Livet er fullt av alt. Det er en tid for glede, og en for sorg. En tid for å bygge, men også en tid for å rive ned. Vi vet det, men når den mørke og tunge delen av livet kommer så glemmer vi ofte at også dette er for ei tid.

Når vi gjør alt riktig, men alt ser ut til å gå bare galt, da er det ikke så enkelt å tro fullt og fast på at Gud er med oss, men han er. Fordi om Gud er stille, så betyr det ikke at han har forlatt oss.

Eldstegutten min skal snart ha tentamener og forberedelsene er begynt. I tiden før prøvene vil de få mulighet til å spørre lærerne hvis det er ting de ikke forstår, men når dagen er der- da blir lærerne stille. De er der fortsatt, men de vil ikke veilede, hjelpe og forklare slik de tidligere har gjort. De vil bare gå stille rundt, ha overoppsyn og følge med på hvordan den enkelte elev klarer seg.

Noen ganger når Gud er stille, begynner vi å anklage han for å ha forlatt oss, for å ikke bry seg, for å ikke følge opp sitt ord og sine løfter, men dette er ikke sant. Det er vi som sliter med å forstå og klare. Vi merker at dette er større og vanskeligere enn vi trodde og vi begynner å kjenne på frykt. Frykt for å feile, for å ikke klare, for å velge feil, og frykt får oss til å tenke dumme tanker og ta dårlige avgjørelser. Det er frykt som får oss til å tvile på Guds tilstedeværelse. Frykt, og manglende forståelse av at livet er både lys og mørke, både kamp og seier, både prøve og fest.

Språket vårt har en gruppe ord som vi på folkemunne kaller bindeord. Disse kan f.eks sette to enkeltstående setninger sammen til en større sammenheng. Sett sammen disse to setningene og meningen både utvides og forandres: Vinden blåser. Ballongen flyr avgårde. Vinden blåser og ballongen flyr avgårde.

Mange ganger når vi er oppi det tunge tenker og handler vi som om dette er slutten, men det er ikke det. Det kan være slutten på oss og hva vi i egen kraft og styrke får til, men det er bare begynnelsen for Gud. Gud vil gripe inn, han vil sette på en OG og så vil hans mektige kraft og nåde forandre hele vår hverdag og han vil snu skjebnen for oss. Kanskje er du i mørket nå, men Gud vil gripe inn og det vil bli lys. Kanskje sår du med tårer nå, men Gud vil gripe inn og du vil høste med jubel. Fordi om vi er ved veis ende, så er ikke Gud.

Jesus ord på korset om å være forlatt av Far er såre og sterke ord som mange av oss kan kjenne seg igjen i. Vi har ikke problem med å forstå noe av det mørke og den smerte Jesus må ha kjent på. Hva vi ofte glemmer er at der, i adskillelsen fra Far, så utførte Jesus det mektige og nådefulle verket han var kommet til jorden for å fullføre. Det var ikke i de gode dagene at han frelste og forsonte oss med Gud, det var i en mørk, tung og smertefull stund. Om Jesus følte alt tungt i denne stunden, så utholdt han den fordi han visste at det var ikke slutten. Akkurat som at din mørke og vanskelige tid ikke er slutten på din historie.

Guds kraft reiste Jesus opp fra de døde og Guds kraft vil styrke deg og vende din skjebne. Om du føler deg alene nå så er det ikke slik. Gud er like mye med deg om du føler det og hører han eller ikke. Gud vil aldri forlate deg i din vanskeligste stund. Kanskje velger han å være stille for en stund slik at ditt hjerte, din tro og din overgivelse kan prøves, men det er bare for en tid. Gud er med deg akkurat nå og han vil, når tiden er inne for det, snu skjebnen for deg og vende alt til noe godt.

7 thoughts on “Gud er med deg

Add yours

  1. Jeg har tenkt mye på dette med å prise Gud hver eneste dag, ja om det så skjer gjennom sammenbitte tenner, så har jeg et inderlig mål om å være et menneske som gjør det. Livsveien går jammen gjennom noen lange mørke tunneller i perioder, tider hvor vi ikke ser hånd for oss. «Hvorfor er du full av uro, min sjel, hvorfor stormer det i meg? Vent på Gud! For enda en gang skal jeg takke ham, min frelser og min Gud.» Sal 42,6
    Pam ❤

    1. Du er inne på noe veldig viktig her. Ofte så priser og takker vi bare Gud når vi «føler for det», men Gud er alltid verdt vår takk, lov og pris. Fordi om våre følelser og omgivelser ikke er gode, er Gud alltid god. Jeg tror at noe av det tunge vil slippe og vi vil kjenne på en større styrke og takknemlighet hvis klarer å alltid prise Herren. Han er tross alt hellig og rettferdig, vår styrke og fred, vår hjelper og venn, vår frelser og helbreder, alle dager- ikke bare de dagene følelsene og omstendighetene våre er positive.
      klem

  2. Tusen takk igjen! Jeg er skråsikker på at du blir brukt av Gud, og da oppleves Han ikke som taus og stille.
    Ja, livet er urettferdig og mørkt og tungt noen ganger, men ofte går det an å skimte lys litt lenger fram. Du er med på å spre det lyset, og tusen takk for at det finnes mennesker som vil spre Guds lys!
    Klem fra meg!

    1. Takk for de gode og varmende ordene, jeg trenger de lysglimtene jeg også for tiden. Med alt som skjer så er det ikke alltid like lett å finne hvilen og «se» alt det gode som faktisk skjer, men slike ord som dette hjelper meg å trekke pusten og kjenne på takknemligheten for at jeg ikke går veien alene, at Gud er med, og også at jeg kan styrke andre og hente styrke fra andres ord og handlinger. Du er dyrebar kjære søster. Klem

Din tur til å dele :)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: