Løfter er til for å holdes, ikke for å brytes

I dag er jeg over et halvt døgn for sent ute med dagens gave, men nå er den da ute 😉 Noen ganger blir det slik, eller kanskje mer riktig å si at jeg valgte å tillate meg selv at det ble slik. De siste dagene er blitt veldig annerledes enn jeg hadde tenkt, og jeg som allerede hadde slitt ned felgen, kjente i går kveld at nå var det litt mye- så derfor: Jeg valgte å utsette å poste dagens gave til etter en  natt og formiddags søvn. (Dagens gave finner du HER)

Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg sliter litt veldig med å tillate meg selv slike ting, jeg har tross alt skrevet at jeg legger ut ny gave ved midnatt… Jeg er slik på dette fordi jeg har lovt det, og løfter holder man…

Jeg sliter med å bryte løfter og det er en god ting, vi skal holde hva i lover. Men skal vi holde det for enhver pris? Jeg mener det skal mye til for at vi bryter noe vi har lovet, men det er lov å ta hensyn til seg selv også… Tilfellet her er enkelt og uskyldig, og det rammer ikke på en vond og hard måte for noen (beklager til dere som sjekker på formiddagen), men noen ganger vil det at vi bryter løfter ha større konsekvens. Løfter er viktige å holde, så må vi bryte dem så bør det være en god grunn til det. At vi ikke følte for det lenger er ingen god grunn, men hensyn til en skrantende helse aller at det plutselig dukker opp annet som roter alt til, det kan være…

Noen er veldig flinke til å love i øst og vest, for så å gjøre ingen ting- de sier masse tomme ord for å virke bedre enn de er, men har ikke intensjonene om å følge opp. Jeg har vært ute for dem og det er frustrerende. Frustrerende fordi man har valgt å stole på noens ord og så skjer ikke hva man hadde forholdt seg til- og for meg- med svekket helse- tapper det veldig mye krefter. Jeg vet uforutsette ting kan skje, men noen er slik ganske ofte; lover mye mens de gjør lite. Og hva vi glemmer er at det faktisk kan såre og skade menneskers indre liv… Jeg vet dette ble alvorlig nå (og jeg snakker om de som er slik «konsekvent» og ikke de som plutselig må endre planer), men vi må våge å si det: Mennesker som stadig lover og ikke holder sine ord- ødelegger andre mennesker. Jeg vet om flere som vokste opp med foreldre som lovte mye de ikke holdt, og noen av dem ble voksne som manglet tillit til andre og som selv gav løfter de aldri holdt. Jeg kjenner dem som i voksen alder har sluttet å tro andre vil hjelpe, fordi de har opplevd mange ganger at løfter var tomme ord. Dette er alvorlig, det er ikke bare et lite skrubbsår i sjela, det er kutt som er blitt dype og som aldri får legt seg skikkelig.

Våre løfter er viktige, både for oss selv og andre. De viser vår integritet og hva vi er bygd av og dette bildet vises til alle de rundt oss. Ift andre mennesker så kan våre løfter enten være en hånd som stryker mildt og styrkende over kinnet og varmer opp hjertet eller de gir en hard og kald smekk over fingrene og skaper større brist og oppgitthet i hjertet.

Vi skal ikke la våre løfter ta knekken på oss, men det bør være gode grunner til at man ikke gjør hva man lover (og man bør gi en god forklaring til de som påvirkes om hvorfor). Vi må legge ære i å holde våre løfter da det er viktig for oss, for andre og for Gud (din karakter har mye å si for ham vettu). Det er også de som bør lære seg å ikke gi løfter de ikke har tenkt å holde, og kanskje vi alle skulle bli bedre til å tenke oss om før vi lover noe? Løfter er til for å holdes, ikke for å brytes.