Flere enn meg kjenner på at kroppen vil ikke hva de skulle ønske. De vil så gjerne delta i møter, bidra i aktiviteter, gå på besøk til syke og eldre, gjerne lese mer og be mer, men kroppen og hodet vil bare ikke tillate det. Og det kan føre oss inn i motløshet og vi kjenner på frustrasjon og fortvilelse, hvordan kan jeg tjene Gud når jeg ikke kan gjøre noe?
Vi har så lett for å tenke på at det å hellige Gud i våre liv og det å tjene Gud har bare med gjerninger og aktiviteter å gjøre, og det blir også forkynt mye om at vi må bidra. Jeg er selvsagt ikke imot det, for jeg mener også det er både riktig og viktig, men hvorfor er det ingen som forteller oss som sitter og ligger i hjemmene våre og ikke klarer å delta og bidra hvordan vi kan ære Gud? Vi er glemte, vi er sett ned på og vi blir oversett. Paulus sin oppfordring til de hellige i Tessalonika er sjelden kost for de jeg snakker om
…sett mot i de motløse, ta dere av de svake og vær overbærende mot alle.
(1. Tess. 5.14b)
Men hvordan kan jeg ære og tjene Gud fra sofaen/senga mi? kan jeg nesten høre enkelte sukke. Jeg orker jo ikke alltid å samle tankene for å be en gang, og noen ganger så blir ordene i Bibelen en bokstavsuppe i stede for brød, liv og lys. Jeg ønsker å ære og tjene Gud, men hvordan?
Strid troens gode strid og grip det evige liv som du er kalt til
(1. Tim. 6.12a)
Kjære søster, kjære bror, det viktigste du gjør er ikke alle gjerningene, det er å bevare din tro. Det står at det er troens gode strid du skal kjempe, du skal stride for å bevare din tro på Gud og på Jesu verk når du intet kan gjøre. Det står ikke at du skal kjempe for helbredelse eller mirakler, ikke din tro på mennesker eller profetier, din tro på Gud og på frelsen skal du kjempe for. Bevar din tro på Gud og du vil ære Gud.
Du ser både ulykke og sorg, du ser det og tar det i din hånd. Den vergeløse kan overgi seg til deg, for du er den farløses hjelper.
Hva de hjelpeløse lengter etter, hører du, Herre, du gir deres hjerte styrke, du vender øret til.
(Salme 10:14, 17)
Vi mennesker tenker ofte at vi må være synlige for andre for at Gud skal kunne æres i våre liv, men det er ikke sant. Gud kan få stor ære fra mennesker som lever utenfor andre menneskers radius gjennom at de holder fast ved sin tro og ærer Ham som Gud. Gud trenger ikke at vi er synlige for å få ære og ha behag i oss, for Ham er det overgitte hjertet nok. Det mennesket som holder fast ved Gud på tross av alt det opplever, gir Gud ære.
Prestasjoner i seg selv trenger ikke å bringe Gud ære, men et overgitt hjerte og et menneske som kjemper for å bevare troen, gjør alltid!
Herren er et vern for dem som blir undertrykt, et vern når de er i nød. De som kjenner ditt navn, setter sin lit til deg. Herre, du forlater ikke dem som søker deg.
(Salme 9:10-11)
Fatt mot, kjære søster, kjære bror, Gud har behag i din tro og din tillit til Ham!
En liten hilsen fra meg ❤. Får ikke fulgt bloggen her lenger fordi jeg ikke har en wordpress konto står det. Det var trist, men jeg skal nok få stukket innom likevel. Guds velsignele ønsker jeg deg, og Hans fred, alle dager. Klem fra Pam på heia
Så glad jeg kom over bloggen din. Er kristen og har lengtet etter å lese om akkurat dette tema. Fikk nettopp ME diagnosen. Kunne gjerne tenkt meg å stille deg noen spørsmål, men helst privat 🙂 hvis jeg skriver e-posten min så har du den hvis du er åpen for det 🙂
Hei og velkommen til bloggen Rebekka!
Jeg har sendt deg en kort mail 🙂
Cecilie
Jeg heier på deg Cecilie, –
Takk for det verdifulle du skriver.
Jeg heier på dere som har plager, –
GUD HAR OMSORG FOR DEG!
1.Pet. 5,7
Kast all deres bekymring på ham,
for han har omsorg for dere.
Takk til deg!
Guds fred
❤