Helliggjørelse skjer ikke automagisk

Vi er kalt til å leve hellige liv, liv som er fokusert på å gjøre Guds vilje, være til glede og behag for Gud og til hjelp for andre mennesker. Frelsen er et verk vi ikke kan bidra noe til, men det gjelder ikke for vår helliggjørelse. Det er en utbredt oppfatning om at vi ikke kan gjøre noe for helliggjørelsen selv, at det er ene og alene et verk av Gud, men Bibelen sier noe annet. Det nye testamentets brev er fulle av påbud om å leve et liv som er omvendelsen verdig, og det gjelder ikke bare våre tanker og holdninger, men hele vårt liv.

Derfor formaner jeg dere ved Guds barmhjertighet, søsken: Bær kroppen fram som et levende og hellig offer til glede for Gud. Det skal være deres åndelige gudstjeneste. Innrett dere ikke etter den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til glede for Gud, det fullkomne. (Rom. 12:1-2)

Vi skal stille kroppen fram som et hellig offer. Du har lest det du også, men merket du deg ordet, kroppen, ikke ånden. Forunderlig hvor ofte vi overser alle de praktiske påbud om hellig livsførsel som er skrevet i brevene. Vi liker dem ikke fordi de pirker borti ting som vi egentlig ikke har lyst til å gi slipp på. Synden henger hardere fast i oss enn vi vil innrømme og vi vil helst ikke si at i endel tilfeller så velger vi heller den glede og tilfredsstillelse som verden gir enn hva som er til glede og behag for Gud.

Du har gitt dine påbud for at de skal holdes nøye. La meg vandre med faste skritt så jeg holder dine forskrifter! Jeg priser deg av et oppriktig hjerte når jeg lærer dine rettferdige lover. (Sal. 119:4-5,7)

En del av det å modnes som troende er at vi får større avsmak for de ting som hører denne verden til, det gir oss vond smak i munnen bare å tenke på å skulle gjøre enkelte ting som før var uproblematisk for oss. Den andre siden av dette er at det å gjøre Guds vilje, det å leve hellige liv, blir en større glede for oss. Vi gleder oss over å gjøre godt. Det vekker glede i oss når vi vender oss bort fra bøker og filmer som ikke ærer Gud, det er godt for oss å velge musikk som ikke er profan og vi ser det ikke lenger som en byrde å gjøre dette. Som umoden kan det å følge Guds levebud oppleves som en byrde, det fordi synden og denne verdens verdinormer fortsatt sitter dypt, men over tid opplever vi at jo mer vi vender ryggen til verdens gleder jo større glede finner vi i Herren, i Hans ord og i å gjøre godt og leve rent. Den nye gleden er både dypere, varmere og mer varig enn hva vi tidligere opplevde, og den tilfredsstiller på en måte som berører hele oss.

Streb etter fred med alle, og etter helliggjørelse, for uten den skal ingen se Herren. (Heb. 12:14)

Like bakvendt som tanken om at vi ikke kan gjøre noe selv er at Gud må gjøre mer for oss enn han allerede har gjort for at vi skal motiveres til å leve i enda større grad av helliggjørelse. Mange opplevde at da de ble frelst så mistet mye av de gamle gledene glansen sin, og ikke bare det, språk, tanker og holdninger ble forandret. De opplevde å bli rene, bli nye mennesker og deres liv ble preget av det. Men så er det slik at vi mennesker har lett for å gli tilbake i gamle uvaner hvis vi ikke er påpasselige, akkurat som at vi er mye mer påvirket av den tid og den verden vi lever i enn vi er klar over. Endel av hva som presenteres som kristentro er ikke annet enn menneskelige tanker og/eller vestlig tradisjon og kultur. Vi trenger å skille ut hva som er godt og ikke og her trenger vi hjelp, både fra Ordet, Ånden og andre kristne. Men hva vi ikke trenger er mer følelser og opplevelser for å trigge oss til å overgi oss i større grad til Gud, Gud har allerede gitt oss det største mirakel som finnes; frelse og tilgivelse. Det faktum at Gud er Gud og vi får lov til å være hans barn, burde være mer enn motivasjon nok for at vi jager etter helliggjørelse og etter å leve liv som er i samsvar med læren.

Dere har tatt imot Kristus Jesus som Herre. Lev da i ham, vær rotfestet i ham og bygd på ham! Hold fast ved den tro dere er opplært i, med overstrømmende takk til Gud! Pass på at ingen får fanget dere med visdomslære og tomt bedrag som stammer fra menneskelige overleveringer og grunnkreftene i verden og ikke fra Kristus. (Kol. 2:6-8)

Jeg skrev at helliggjørelse skjer ikke auto-magisk, og hva jeg da tenkte på er at det skjer ikke ved at vi bare ber om det men ikke innretter våre liv etter Guds Ord og rike. Hvis vi sitter og venter på at Gud skal sende sin Ånd og forvandle innsiden vår før vi i det hele tatt gjør noe selv, så er det som å forvente at noe magisk skal skje ut av intet. Det er tydelig at vi må selv innrette oss etter hva vi vet er sant. Verset jeg startet med sier i negativ forstand: Innrett dere ikke etter verden, mens den positive er: Innrett dere etter Gud og hans rike. Vi har et ansvar for å leve etter læren, etter hva vi ser i Ordet er godt og behagelig for Gud og vi må gjøre det uten å vente at kraften drypper i glitter ned fra en åpen himmel og berører og beveger vårt hjerte slik at vi i svak vuggende dans beveger oss i elegante dansehopp bortover og gjør hva vi vet er rett. Vet du noe er godt og rett, gjør det. Vet du at det du tenker å gjøre ikke er til Guds ære og behag, så ikke gjør det.

For dette er Guds vilje: at dere skal være hellige… For Gud kalte oss ikke til urenhet, men til et hellig liv. Den som avviser dette, avviser derfor ikke et menneske, han avviser Gud, som gir dere sin hellige Ånd. (1. Tess. 4:3,7-8)

Men så er det den fantastiske delen, fordi om vi skal gjøre noe selv betyr det ikke at det er vi som virker fram hellighet i oss. Vi skal være hellige fordi Gud er hellig, og vi blir mer helliggjort når vi gir større rom til Gud i våre liv. Ved å innrette oss etter hva som er til Guds behag, så skaper vi også større plass i våre liv, hjerter og hjerner til å motta mer fra Gud. Når vi opplever en større fylde av Gud og får se nye ting i ordet så er det ikke fordi vi har gjort oss fortjente til det gjennom å være «flink pike/gutt», men fordi vi har gitt rom til Gud. Gud kaller oss alle nær til seg, men det er de som gir gjensvar og trekker seg nærmere Gud som opplever at Gud kommer nær til dem. På en måte kan vi si at helliggjørelsen skjer automatisk, for det følger som en naturlig del av det å innrette livene sine etter Guds Ord. Ved at vi gjør det riktige, kommer vi nærmere Gud og siden vi blir mer helliggjorte ser vi mer av Gud og dermed ønsker vi å leve enda mer til hans ære og behag og innretter oss enda mer, noe som igjen gjør at Gud, ved sin Ånd, virker kraftigere i våre liv og vi ser klarere hvem Gud er og hva Jesus har gjort for oss.

Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere. Vask hendene, dere syndere, rens hjertene, dere som har et delt sinn! (Jak. 4:8)

Som jeg skrev for litt siden, vi kan ikke halvhjerta be Gud om å gi oss et helt hjerte. Vil vi kjenne Gud bedre er det bare en vei å gå, helliggjørelsens vei. Men spørsmålet for oss alle er: Vil vi vinne Kristus mer enn vi vil ta del i denne verdens gleder?

Én ting ber jeg Herren om, dette ønsker jeg: å få bo i Herrens hus alle mine dager, så jeg kan se Herrens skjønnhet og være i hans tempel. (Sal. 27. 4)

Herre, hvem får holde til i ditt telt, hvem får bo på ditt hellige fjell? Den som gjør rett og er hel i sin ferd og taler sannhet fra hjertet. (Sal. 15:1-2)