Å sette sitt merke i Guds rike

Vi ønsker alle å utgjøre en positiv forskjell i livene til de vi er glade i og vi ønsker også å sette vårt merke i denne verden. For noen er det å sette sitt merke ensbetydende med suksess, kjent navn eller annet som gjør at ikke bare de nærmeste, men også mange ukjente, vet hvem de er.

Slik er det også når det gjelder Guds rike, vi ønsker å gjøre noe stort og/eller viktig for Gud og hans rike. Hvis dette får utslag i at vi søker navn og posisjon så er det nødvendigvis ikke av det gode da motivet bak er urent, men hvis vi med forsiktig nølen trer inn i posisjoner vi kjenner oss kallet til, er det noe annet.

Mye av hva verden rundt oss ser på som stort og suksessfullt har dessverre smittet over på kristenheten slik at også her er navn, status og glitter blitt viktig. Vi glemmer ord om at de Gud har utvalgt ikke nødvendigvis blir sett på som store og suksessfulle, og vi måler effekten av våre gjerninger opp mot synlige resultat, men det fungerer ikke slik i kristenlivet. Vi vil kunne se noe resultat, men det hele resultatet er det bare Gud som kjenner.

Vår jagen etter det store gjør at vi ofte glemmer det hverdagslige, men det er nettopp i hverdagen de fleste av oss har sin viktigste oppgave. Og ikke nok med det, kanskje er det nettopp i en vanlig hverdag vi gjør de ting som har mest betydning for Guds rike.

Kanskje vil vi en dag se hvilken betydning vi har hatt og for mange vil det faktisk ikke være noe stort de gjorde selv eller var delaktige i. Det er ikke talen foran tusen, ikke lovsangsplaten og heller ikke det flotte bygget som ble bygd i fellesskap og på dugnad. Det var det året man trøstet og støttet en venn som opplevde store sorger og smerter, det var det barnet man aldri gav opp på men fortsatte å elske og støtte, det var det ordet til den fremmede som gjorde at de fortsatte livet. Det var de kjærlige, omsorgsfulle, barmhjertige og støttende ord og gjerninger sprinklet med nåde og sannhet som førte andre mennesker videre- videre i livet og nærmere Gud.

For mange av oss vil sannheten være at de største merkene vi setter i Guds rike, er de merker vi etterlater i andre menneskers hjerter og liv. Om du skifter bleier, klipper naboens plen, vasker toaletter på dugnad, feier for eldre, lager middag, rydder rot eller hva du enn gjør, alt kan gjøres til Guds ære. Vår trofasthet og glede over de små, tidvis kjedelige, oppgaver har betydning. Den omsorg og barmhjertighet du har og viser overfor andre er viktig, du ser det bare ikke alltid.

Våre liv setter merker, uansett hvor store eller små vi er, men de viktigste merker er de som forteller om trofasthet og kjærlighet til Gud og andre mennesker, ikke de som forteller om oss selv.