Vi er alle unike, og det er gjort med vilje og mening. Gud ønsker ikke at vi skal streve etter å bli like hverandre, men at vi skal likedannes Kristus.
Nettopp våre ulikheter er grobunn for uenighet og manglende enhet mellom kristne og i menigheter og forsamlinger. Vi liker forskjellig musikk, vi har ulik stil og vi har tildels stor forskjell i meninger. Dette skaper ofte avstand og konflikt mellom oss, i stede for at det blir redskap for å danne fellesskap der lyset skinner sterkere etter som tiden går.
Vi glemmer raushet mot andre og peker heller på feil. Vi stempler andre som mindre åndelige fordi de aksepterer (eller ikke) musikk vi liker (eller ikke) og vi er raskere til å unnskylde egne mangler enn andres. Den harmoni som skulle være mellom oss og lyde som en vakker sang med tilbedelse og ære til Gud, minner tidvis mer om et kråkekor.
I fellesskap med andre kan jeg velge raushet, omsorg og overbærenhet, eller jeg kan sitte på min høye hest og skape avstand, uro og følelse av tilkortkommenhet. Jeg kan velge å være en av oss eller holde på at det er meg og dem.
Nettopp våre forskjeller er viktige for vår vekst og modning i troen, for det er her vi blir avhengige av at Åndens frukt og gaver virker mellom oss slik at vi gradvis bindes sterkere sammen og lyset i den enkelte og i fellesskapet blir klarere og sterkere. Andre mennesker rører ved ulike sider av meg, både til hjelp og utfordringer. Ingen treffer hele meg, men hver enkelt kan hjelpe meg til å la lyset bli sterkere inni meg på et område. Kun sammen kan vi bli en harmonisk enhet som løfter opp og fram Gud, hans navn og ære. Det er mer styrke over og vakkerhet i et stort symfoniorkester enn i en enkelt tromme eller bass.
Elsker jeg de søsknene som er annerledes meg i meninger, modenhet og annet, eller bare de som ligner meg?
Må tålmodighetens og trøstens Gud hjelpe dere alle til å vise enighet, etter Jesu Kristi vilje. Da kan dere samstemt og med én munn prise Gud, vår Herre Jesu Kristi Far. Ta derfor imot hverandre slik Kristus har tatt imot dere, til Guds ære. (Rom.15.5-7)