Når de nærmeste sliter -5

Hvordan kan det komme noe godt ut av dette? er tanker mange av oss må kjempe med når de vi er glade i sliter. I tilfeller der den andre tror på Jesus så er det litt enklere å forholde seg til vers som sier at Gud vil vende ting til det gode, men hva når den andre ikke tror? For verset sier ikke at Gud alltid vil vende alt til noe godt for alle, det sier:

Vi vet at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje. Dem som han på forhånd har vedkjent seg, har han også på forhånd bestemt til å bli formet etter sin Sønns bilde, så han skal være den førstefødte blant mange søsken.

Rom. 8;28-29


Det er ett par ting å bite seg merke i som vi må forholde oss til og kjempe med når vi har pårørende som ikke tror. Det står at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud, altså ikke for alle, og det står også at det virker til det gode, ikke at det vil bli godt. Det forklares videre i v 29 at det gode er å bli likedannet Jesus, ikke at alt blir hva vi tenker på som godt i forstand enkelt og komfortabelt. Hver situasjon de som elsker Gud havner oppi, vil ved Guds hjelp, brukes til det gode som er at vi likedannes Jesus mer og mer, med andre ord; en større grad av helliggjørelse i våre liv.

Tenk hvor godt hvis vi kunne ta verset slik det noen ganger brukes, at uansett så vil det bli bra, men vi kan ikke det. Det er klare grenser for hvilke situasjoner verset snakker inn i og vi kan ikke ta løftet ut av den sammenheng det er gitt i for å bruke det om/til mennesker det ikke er rettet mot eller i situasjoner som ikke er inkludert.

Men, jeg kan bruke verset i mitt liv, for jeg elsker Gud, så all den smerte, all den frustrasjon og bekymring jeg kjenner på, kan jeg legge i Guds hånd og stole på at han vil bruke det til å la Jesus bli tydeligere i mitt liv. Jeg vet at hva jeg nå er oppi, har en verdi vi ikke ser med det blotte øye, men som har himmelsk og evig nytte. For det tvinger meg til å lene meg til Gud, det virket fram et dypere behov for hjelp, det styrker min avhengighet til Gud og det gir mange rop og sukk til Far om at Han må hjelpe, bære, lede og styrke meg, samtidig som hans lys må skinne klarere og sterkere i mitt liv. At jeg får lov til å være i en situasjon der jeg blir mer avhengig av Gud og hans hjelp og verk i mitt liv, er nåde, dog forkledd nåde. Vi klarer ikke alltid å se den siden fordi vi er mer jordbunden enn himmelvendt, men alt som hjelper oss til å klynge oss fastere til Gud, søke han mer intenst og ujålete (rått, nakent, totalt ærlig) i bønn og bibel, som skaper lengsel etter Gud og en dypere forståelse av Hans ord, som viser oss at vi trenger at han virker både i og gjennom våre liv ved sin Ånd, er nåde og velsignelse.

Men hva med gutten min da? Han er jo ikke inkludert i dette løftet… litt om det i neste innlegg.

3 kommentarer om “Når de nærmeste sliter -5

Legg til din

  1. Syns innleggene dine har mye visdom. Dyp roper til dyp!
    Jeg har siden ung alder elsket Jesus, og gjør det fremdeles. De siste årene har jeg vært igjennom mye sykdom og smerte, både fysisk og psykisk, og det endrer unektelig ens syn på livet. Du skriver at alle ting samvirker til helliggjørelse, hvis man elsker Gud. Det er et løfte! Men hvis man kjenner mer på motløshet og lite krefter, ja tilogmed en opplevelse av å ikke VILLE søke Gud mer, fordi man ikke orker, hva da? Man føler på motstand når det gjelder å søke nærmere han… er man fremdeles med i løftet? Er det mulig å si at man elsker Ham, men allikevel ikke søke Ham mer…? På de mørkeste dagene lurer jeg på om jeg fremdeles er frelst! Han har lovet meg å aldri slippe eller forlate meg… men hvis jeg ikke gjør det jeg bør gjøre, som å søke nærmere Ham, hva da?

    1. Heisann,
      jeg må si at det første jeg tenkte var: Ikke glem nåden.
      Du sier du elsker Jesus og har gjort det i mange år. Hvis du elsker den Jesus som vi leser om i Guds Ord så er det liten tvil om frelsen. Vi har alle våre runder der vi kan tvile på egen frelse, men vi må aldri glemme at det var ikke vi som gjorde oss selv frelst, det var Gud som frelste oss. Vi trodde Jesu verk gjaldt oss og vi tok imot. Det er nåde fra begynnelse til slutt.

      Jeg er nå på vei ut av en to år lang periode der det har vært virkelig tungt og mørkt. Jeg fikk en forverring som var ille og som gjorde at alt var tungt og vanskelig, det var også mange mørke stunder. Mørkt for den dagen jeg var i og mørkt med tanke på framtiden. Og det verste, jeg opplevde sjeldent at Gud var nær, og som jeg lengtet etter å oppleve hans nærvær! Men uansett hvordan det var så visste jeg at Gud var Gud og at hans løfte om å være med sine gjaldt, også om jeg ikke følte det. Gud har båret igjennom det hele, og selv om jeg nå ikke kan sette finger på hva godt han har brukt de to årene til, så vet jeg at også i min tilkortkommenhet så har han virket i meg.

      Du vil kjenne på mye uro og du vil bli angrepet med tvil og anklager, vi har en motstander som ikke vil du skal fortsette å tro at Gud er god og at du er frelst ved nåde, men du er. Og etter hva du skriver så opplever jeg det mer som at du orker ikke å vende deg mot Gud fordi du ikke har krefter, men at du egentlig i dypet av hjertet lengter etter å oppleve at du er båret av de evige armer. Og er man hardt kjørt på mange plan, så kan man oppleve at man er så sliten at man bare orker ikke. Den motviljen man kan kjenne mot å søke Gud trenger ikke å være fordi man ikke vil søke Gud, men fordi man er så presset og tynnslitt at man ser ikke hvordan man skal finne krefter til å lese ett vers eller to eller for den saks skyld, klare å samle tankene om noen linjer bønn. Husk nåden. Husk at Gud er din Far. Husk at du kan hvile i frelsen og at det er godt mellom dere fordi Jesus fikset den delen. Du har lov til å sukke: Gud hjelp, og så hvile i det. Å søke Gud trenger ikke alltid å være at vi gjør noe (leser, ber, fellesskap), men det er like mye å bare sette seg ned og sukke fra et ærlig hjerte; Gud, jeg elsker deg, jeg trenger deg, men jeg orker ikke alt som skjer, hjelp! og så la seg selv være stille.

      Jeg avslutter her siden dette ble langt, men ville bare gi deg en lenke til ett innlegg fra den andre bloggen min
      https://ettordfordagen.blog/2020/10/14/guds-smil-mot-oss/

      Må glede og styrke i Herren Jesus bli deg rikelig til del og må du oppleve at du er båret av Guds evige armer og at hans ansikt er vendt mot deg og at han smiler til deg og over deg. Du er dyrebar, kjære du.
      Varm klem fra ei som vet hva det er å slite

      1. Hei igjen! Av hjerte takk for gode ord, medfølelse og at du tok deg tid til å skrive tilbake. Det betyr mye! 💖 Glad for å høre du er på vei ut av en mørk periode! Takk for at du deler tanker og refleksjoner med meg og andre!

Legg igjen en kommentar til Cecilie Avbryt svar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: