Tålmodighet, min kjære, tålmodighet

-Du har sittet her hele dagen, har du ikke?
var spørsmålet som kom fra yngstegutt.
-Jo, i hele dag og i hele går, og i hele morgen
er svaret som kommer fra meg.
-Jeg skjønner ikke du gidder, sier han
-Nei ikke helt jeg heller alltid, svarer jeg.

Jeg holdt da på med å lage kalendergaver til bloggens adventskalender og hva jeg trodde skulle bli grei skuring utviklet seg fort til noe annet. Da jeg begynte i går med å montere sammen engler så trodde jeg det ville ta ca ti minutter, maks 15, på hver. Etter at to-tre var ferdig syntes jeg klokka på veggen hadde gått raskere enn jeg trodde og jeg tok da tiden på den neste engelen, 45 minutter! Hjelpes! Og jeg som skulle lage 32 av dem! Eldstemann og jeg kom fram til at jeg hadde intet mindre enn ca 24 timer arbeid igjen.

Taktikken ble endret i dag og jeg har også endt opp med å gjøre forandringer på ti av dem som krevde litt ekstra arbeid og tid, men det vil bli bedre slik. Jeg har støtt på noen utfordringer som jeg ikke visste ville komme, men den største av de alle var at det vil ta veldig mye lengre tid enn jeg antok da jeg startet. Vel- fortsatte, for jeg hadde tross alt både kropp, kjoler og vinger ferdiglaget da jeg skulle til å montere.

Jeg smilte med meg selv at tross alt som har rast inn de siste to-tre uker så er jeg fortsatt optimist og kom til at det kanskje var litt av problemet? Jeg tenkte dette var grei skuring, men selv om jobben er enkel nok, tar det visst lang tid. De endringer som kom underveis var også enkle, men krevde mer innsats og tid.

Og jeg tenkte på hva som står i filipperbrevet om at Gud vil fullføre den gode gjerning han har begynt (1,6) og hvordan jeg kan bli utålmodig i den sak også. For mange år siden var jeg mer optimistisk i forhold til det enn jeg er nå, fordi jeg har skjønt at det er så utrolig mye mer grums i meg enn jeg noen gang har trodd og at dette vil ta tid, ja resten av livet mitt lang tid. Det er ikke gjort i en håndvending å forme en ny karakter i den sta og egne dama her! Men Gud er mer tålmodig enn meg og jeg tenker at noen ganger sier han bare: Tålmodighet, jenta mi, tålmodighet, jeg holder på.

Og jeg tenkte på Moses. Ikke vet jeg, men jeg tror ikke han trodde at det oppdraget han fikk av Gud skulle bli så langvarig og kronglete som det ble. Jeg kan tenke meg at den optimismen han kjente på i starten raskt forduftet og at han deretter begynte å se at dette vil ta tid, lang tid. Han ble, som mange av oss blir, prøvd på å stå i en tjeneste over lang tid og oppleve at det er mer tunge stunder enn gode stunder. Det er ikke alltid enkelt og det kreves tålmodighet. Vi må stå fast og stå på gjennom både godt og vondt, og vi ser ikke alltid resultater så raskt som vi gjerne vil, og de kommer kanskje ikke som store resultat heller, men mer som små drypp. Tålmodighet, min kjære, tålmodighet.

Så her i huset skal den nye uken starte med en dag med limpistol, hårfesting og frisyrearbeid- og jeg trenger nok stor dose tålmodighet og beslutningsvilje for å komme gjennom den oppgaven. Men, og det må jeg minne meg selv på, når jeg en gang i løpet av ettermiddagen eller kvelden (mest sannsynlig det siste) er ferdig, så vet jeg også at da er 24 hverdagsengler klare til å sendes avgårde til lesere av bloggen/vinnere av dagens gave i adventskalenderen, og jeg tror faktisk det vil glede noen av de hjertene som mottar dem.

Jeg kunne latt være å fullføre oppgaven jeg hadde bestemt meg for, akkurat som vi kan gi opp å la Gud forme oss eller å stå i tjeneste selv når det stormer eller er tørt, men holder vi ut, er vi tålmodige, så vil det bli bedre.

Må han, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og kropp bli bevart uskadet, så dere ikke kan klandres for noe når vår Herre Jesus Kristus kommer. Trofast er han som kaller dere til dette. Han skal også fullføre det.

1. Tess. 5,23-24