Jeg så ikke dagens lys før jeg var endel timer gammel, noe som selvsagt har å gjøre med at jeg ble født midt på natta. Ikke lett å se dagens lys sånn umiddelbart da! Den tanken har slått meg flere ganger, og i dag ble den etterfulgt av noen andre. Den første var at de ganger jeg våkner på natta og det er beksvart ute, så tviler jeg aldri på at det vil gry av morgen etterhvert. Jeg blir ikke helt hysterisk og satt ut fordi det er mørkt på alle kanter, jeg tror ikke at det er verdens undergang og heller ikke at nå vil det være svart for resten av livet mitt. Jeg vet at det vil gry av dag og derfor påvirker mørket meg ikke.
Livet er noen ganger beksvart og vi lar oss fange inn av det. Vi kan begynne å kjenne på bekymring og motløshet, vi kan synes synd på oss selv og kjenne at selvmedlidenhet er på sin plass. Vi begynner også noen ganger å tro at det aldri vil bli lyst igjen og at vi igjen vil kjenne på ekte glede. Håpet er svunnet bort og alt er mørkt.
Så skjer det noe som vekker oss opp fra den gjørmepølen av motløshet og håpløshet som vi befinner oss i, vi blir minnet om Guds trofasthet og nåde mot oss og at Jesus kom som lys inn i en mørk verden. Om at det levende vann og brød kom til oss da vi satt i mørket og var motstandere og vi opplevde at lys og liv vant over vårt hjerte. Vi bøyde kne for kongen og overga våre liv, vi fant nytt håp, ny mening og ny Far. Vi minnes disse tingene og det er som om det skall som vanskelige tider har spunnet rundt oss revner. Vi ser fortsatt at det er mørkt rundt oss på alle kanter, men noe nytt har skjedd, lyset vant over mørket på innsiden og plutselig bare vet vi at det vil igjen gry av morgen. Akkurat som når vi våkner på natta og vet at det kommer en ny morgen og dermed ikke blir panikkslagne, så vet vi nå at om det er mørkt og vanskelig nå så er Gud med oss og hans lys vil skinne sterkere og sterkere i vårt indre til dagen på ny bryter igjennom. Vi vet at mørket som natten er bærer av aldri vil beseirer lyset, lyset vil alltid bryte mørket og drive det på flukt. Gud, som vi for en tid hadde mistet av syne, blir igjen vår faste borg, vår trygghet og vårt vern, vår hjelper i nøden og lys i mørket. Hans nåde vinner igjen vårt hjerte og vårt håp vekkes til live igjen og fører blikket dit det skal være, på Jesus. Vår redningsmann, vår seierherre, vår konge og herre.
Det ser kanskje mørkt ut nå kjære bror og søster, men tvil aldri på at det vil gry av morgen igjen. Gud er trofast og vi kan stole på ham gjennom alt. Vi ser kanskje ikke Guds ustrakte hånd, men vi kan alltid stole på hans hjerte og ord til oss. Han er i oss, han er med oss og han er for oss- alltid. (relatert innlegg om de tre på den andre bloggen). La ditt blikk på ny vendes mot Far i himmelen, still ditt hjerte med løftene om hans nåde og barmhjertighet, reis igjen hendene i takk og pris, Gud er med deg og Hans lys vil bryte det mørket du plutselig befinner deg i og sende en ny morgen og dag din vei.
Det folket som vandrer i mørket, ser et stort lys. Over dem som bor i dødsskyggens land, stråler lyset fram. (Jes.9,2)
Jeg fører de blinde på en vei de ikke kjenner, på stier de ikke kjenner, leder jeg dem. Jeg gjør mørket foran dem til lys og ulendt mark til slette. Dette er det jeg vil gjøre, og jeg skal ikke la det være. (Jes.42,16)
med Gud i hverdagen 
Din tur til å dele :)