Å sette ting riktig sammen

I går endte jeg og ene guttungen opp med en butikkrunde etter fullført konferansetime. All ære til ham som holdt ut med å bli dradd med på den ene butikken etter den andre. Jeg ble sliten og allerede i andre butikk husket jeg ikke hva jeg skulle kikke etter. Jeg kom derimot på det i den fjerde, slik at vi måtte i en femte. Men mens vi var i den tredje opplevde vi at de ikke hadde de wienerpølsene som er tålbare her i hus og de var også tomme for de hamburgerbrødene vi skulle ha, så vel ute i bilen så skal jeg si at da må vi stoppe i sentrum for å kjøpe det der, men hodet spiller ikke på lag og jeg sier i farta at vi mangler wienerbrød.

Hadde noen hørt jeg sa vi manglet wienerbrød så ville de tenkt på godsaken, guttungen derimot forstod at det gjaldt wienerpølser og hamburgerbrød fordi han hadde vært med på det hele. Men alle utenom oss to ville tenkt annerledes. Og dette fikk meg til å tenke videre på hvordan vi forholder oss til mange tema i Guds Ord. Har vi satt dem i den sammenheng de virkelig hører hjemme eller lager vi en egen blanding som passer oss bedre? Og når vi hører andre snakker, er vi så godt kjent i Guds Ord at vi kan skille ut om det er en menneskelig sammensetning eller om det er det rene Guds Ord som legges ut?

Når det gjelder skilsmisser er mange raskt ute med å si at Gud hater skilsmisse, men hvor mange snakker om hvorfor Gud hater det? Det gis ofte inntrykk av at det er selve den praktiske handling som er det store ondet, men er det virkelig det Guds Ord sier? Settes det ikke der vekt på at skilsmisse er en uting fordi det påfører mennesker stor smerte og sorg? Og er ikke den smerten påført både før selve handling og etter?

Hva med å tro seg frisk? Sier Guds Ord at alle skal bli helbredet her på jord og at fysisk helbredelse var inkludert i frelsesverket? Er det vår tro som gjør at vi kan bli friske eller er Gud giver av den gaven også?

Penger er et tema mange ikke vil snakke om, hvis ikke det gjelder å få mye selv da. Men når Guds Ord snakker om liv i overflod og hundrefoll tilbake, er det økonomi som var fremst i «Guds panne» da de ordene ble delt? Er virkelig økonomisk overflod og framgang noe vi kan kreve og forvente som troende eller er det også like naturlig at vi lærer å tåle mangel like mye som overflod?

Og ta skapelsen som så ofte diskuteres, er det skjedd over tusener av år eller er det 6 dager? Diskusjonene kan gå ganske høyt der, men Guds Ord gir oss faktisk ikke et helt klart svar. Det snakkes om at det ble kveld og det ble morgen, men betyr det automatisk at det «døgn» det snakkes om har 24 timer slik vi oppfatter det? Ofte glemmer vi at skapelsen er et referat av hva som skjedde, nedskrevet av noen som ikke var der. Mange mener at Moses skrev mosebøkene og la oss si det var slik, hvis Moses kunne skrive om skapelsen måtte Gud ha vist ham dette i et syn. Moses så hva som skjedde de ulike dager, men hvor lange dagene var står det egentlig ikke noe om, bare at det ble kveld og morgen. Det kan like gjerne ha vært lang tid som kort tid.

Det er enkelt å bygge en teologi som vi selv kan stå inne for ved å klippe og lime, men ønsker vi å ære Gud som Gud så kan vi ikke det, da trenger vi å søke hva sammenheng Gud har tenkt ting skal stå i og fungere i.

Hvis noen skulle hjelpe meg å handle og jeg skulle ha hamburgerbrød og wienerpølser, men spurte dem om å kjøpe wienerbrød til meg, så ville jeg fått tilbake noe som var søtt og godt men absolutt ikke hva jeg trengte. Bruker vi Guds ord i feile sammenhenger så kan det høres bra ut, men det vil ikke gi oss den indre mat, styrke og visdom vi egentlig trenger. Vi trenger å søke å se Guds sammenhenger, ikke bare sette sammen hva som passer oss.