Den ene

De er kanskje mange som samles, men det er den ene som føler seg utenfor. Smilet sitter like løst som alltid, mens tårene holdes fast i hjertet. Om man er omgitt av mennesker, så betyr det ikke at man kjenner seg som en del av det fellesskap de deler. I de fleste sammenhenger finnes det slike «den ene».

Det var mange som samlet seg rundt ham og ville høre gode ord om himmelriket og velsignelser, som smilte når det kom treffende ord mot de lærde og som likte å både se og oppleve mirakler og helbredelser. Men jo lengre han kom på reisen, jo flere forlot ham og til slutt stod han igjen alene. Jesus var den ene som stod løpet helt ut, til tross for harde og fordømmende ord, til tross for falske rykter og løgner, til tross for smerte, fornedrelse og piskeslag. Helt til ende holdt han ut fordi han visste at det var hans vei og Guds plan. Alene holdt han ut, forlatt av Far, fornektet og forlatt av mennesker, men han gav seg ikke fordi han visste at etter død kommer liv, etter smerte vil glede gjenoppstå.

Jesus forstår hva det er å være «den ene», og han har medfølelse og forståelse for dem som opplever det samme. Jesus ble «den ene» for at vi skulle få muligheten til å leve i fellesskap med Far og aldri oppleve å være alene. For at vi skulle ha mulighet til å bli del av en ny familie som ser hverandre, hjelper hverandre og oppmuntrer og inkluderer hverandre. Selv om det er meningen at det skal være fellesskap med nærhet, er det flere blant oss som ikke opplever dette. Det er mennesker i våre forsamlinger og fellesskap som kjenner på ensomhet og utenforskap, og slik skal det ikke være.

Ingen av oss kan hjelpe alle, men tenk om vi brukte litt tid på den ene?