Behov for vekkelse blant kristne

Jeg ser med jevne mellomrom poster om at vi trenger å be om vekkelse, og jeg er enig. Vi trenger å be om at ufrelste får Kristus malt for deres øyne- at de kommer til erkjennelse om Guds hellighet og menneskers syndighet og at frelsen forkynnes klart og tydelig slik at de settes på valg. Men som tittelen sier så er det ikke det jeg ønsker å ta opp, jeg ønsker å ta opp det enorme behovet det er for vekkelse blant kristne.

Mange snakker om vekkelse som noe som gjelder kun ufrelste, men det er i like stor grad noe som gjelder de som er kristne. Vekkelse er å bli «vekket opp» for de ting som har med Gud å gjøre, å oppleve at han taler så sterkt til våre hjerter om hellighet, synd og rettferdighet at vi ser vårt egne bunnløse behov for Herren. Det er ikke bare i forhold til å ta en avgjørelse om å følge Herren Jesus, det er om den daglige overgivelse til Gud og om å i større og helere grad leve helliggjorte liv til Guds ære og pris.

På pinsedag da Peter forkynte evangeliet var det med slik klarhet og Helligåndens kraft at mennesker plutselig fikk se dem selv slik Gud ser på dem- de ble overbevist om hvordan de egentlig stod i forhold til Gud- og de ropte ut fra dypet av hjertet «hva må vi gjøre»?. Guds Ords forkynnelse virker sjeldent slik i disse tider, når hørte du sist en forkynnelse som var så Kristussentrert og Åndsfylt at mennesker ikke klarte være stille på grunn av det dype og intense arbeidet som ble gjort i deres indre? For den saks skyld, når opplevde du sist at ditt hjerte ble så vekket opp av å lese Guds Ord og at du så mer av din egen syndighet og hvor i behov av Guds nåde og hjelp du var at du ikke kunne annet enn å sukke «se i nåde til en synder som meg!». Vi tenker på slike ting som nytestamentlige, men vi finner også eksempler i gammeltestamentet som viser at det er tider der Gud på en spesiell måte sender vekkelse over sitt folk. Det ene er i Nehemjas bok der de fra tidlig morgen til middag leser fra loven og så får det forklart og lagt ut for seg. Folket blir så berørt på innsiden at de gråter uhemmet, ja de må til og med få beskjed om å roe seg, å ikke være så frustrert over egen fallenhet og synd, for Gud er nådig mot dem. De skulle ikke være bedrøvet for «gleden i Herren er deres styrke» (Neh.8.10).

I dag ristes det lett på skuldrene hvis det snakkes om synd for vi er jo under nåden, men det er å dra ting for langt. Vi har Kristi rettferdighet siden vi er frelst, men vi er ikke feilfrie og hellige i oss selv. Gud ser på oss som rettferdige, men all den tid vi har igjen på jord skal vi vokse i helliggjørelse, og uten helliggjørelse kan vi ikke se Gud. Det skjer ikke ved følelser og gode sangopplevelser, det skjer når vi bøyer oss for Guds ord, lar Ånden virke i våre hjerter og underordner oss dette. Når vi får økt kunnskap og kjennskap til hvem Gud er vil vi også se at det står ikke så godt til med våre sjeler og hjerter som vi liker å tro, vi er mye mer preget av synd enn vi liker å tenke, men når vi er villige til å erkjenne dette så er Gud nådig og tilgir og gjenoppretter. En av Åndens oppgaver er å overbevise om synd, og Paulus snakker til korinterne om den sorg som er til det gode, den fortvilelse over egen synd som fører oss på ny til korsets fot og til ny overgivelse til Kristus.

Vi skal daglig ta opp vårt kors, vi skal bære de prøvelser som legges på oss uten å sutre og klage og vi skal se det som en ære at vi kan bli likedannet Kristus også i hans lidelser, men det er en ting vi ikke ofte nok tenker på. Vi vet at det var synd og misgjerninger som «spikret» Jesus til korset, men hva slags synder? Vår mistillit til at Gud har kontrollen og vet best, vår misnøye med at vi opplever vanskeligheter, vår klaging over urettferdighet, våre hvite løgner, bitterhet og utilgivelse, vår egenvilje og mye mer- og hvordan kan vi holde fast på disse ting når Jesus døde for dem? Vi må være villige til å legge av de synder som Jesus bar og døde for. Vi trenger at Gud på ny vekker oss opp igjen, så vi ser hans storhet og allmakt, hans nåde og hellighet, hans rettferdighet og godhet, hans renhet og barmhjertighet. Vi som kristne trenger å få Kristus malt for våre øyne slik at våre hjerter igjen tennes i sterk brann for ham som gav sitt liv for oss.

Vi kan ikke be en vekkelse fram, men vi kan gi gjensvar på den lengsel og den kallelse Gud legger ned i oss om å kjenne ham bedre og se ham æret og løftet opp. Når Gud kaller oss til å komme nær, og vi gjør det- så vet vi at han er ikke nadig(gnien) mot oss, men vil overøse oss med sitt nærvær og åndelige velsignelser.

Gud, vekk oss opp på ny, så du alene blir hva vi søker, ønsker, lengter og strekker oss mot- må du i alle ting- og i hele vårt liv bli bragt ære.

Jeg kom over sitatet under ett par dager etter innlegget ble skrevet og postet.

“It is useless for large companies of believers to spend long hours begging God to send revival. Unless we intend to reform we may as well not pray. Unless praying men have the insight and faith to amend their whole way of life to conform to the New Testament pattern there can be no true revival.”

A.W.Tozer