Hvorfor sa ikke Gud noe?

I november hadde jeg bilen til service og en sjekk på noen ekstra feil, det viste seg at det var mer feil enn jeg trodde og overslaget på å fikse det nødvendige endte til slutt over 20 000. Jeg var samtidig i gang med hva som skulle vise seg å bli noen måneder med flere turer til ulike tannleger, men det visste jeg ikke da. Da var det bare et plagsomt hull som måtte få litt ekstra tid før det skulle fikses ferdig. Jeg husker hvor sliten og frustrert jeg var da jeg reiste hjem, og jeg ba: Gud, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har egentlig ikke råd til å fikse bilen og jeg har ikke råd til å kjøpe nyere. Hva skal jeg gjøre? Jeg vet at Du har kontrollen og at alt vil ordne seg, men jeg trenger hjelp, og jeg trenger visdom.

Jeg avventet ett par dager og de ganger uro kom opp så bragte jeg det inn for Gud, samtidig arbeidet jeg med å samle inn penger til noen andre og jeg gjorde hva jeg klarte hjemme og med bloggene. Jeg visste at jeg ikke hadde krefter til å begynne å lete etter nyere bil, og siden verkstedet mente det ikke skulle komme flere store ting når jeg gjorde dette, så gikk jeg for å fikse bilen- noe som jeg ikke kjente uro for og derfor ble det gjort. Og takk Gud, tror du ikke Han minnet noen om oss slik at den dagen bilen ble satt på verksted så kom det noen ekstra penger. Vi trengte dem ikke til bilen, men da jeg valgte å fikse den så visste jeg også at det var ikke penger igjen til gaver eller ekstra mat og kos til jul- men det ordnet Gud for oss. Han er så god mot oss! Og jeg må skryte av gutta, den ene hadde spurt noen dager tidligere hva de fikk til jul, og jeg svarte med tårer i øynene, jeg vet ikke. Du vet vi må betale mye på bilen. Jeg har allerede en ting til hver av dere, men utover det, jeg vet ikke. Og godgutten sier (og jeg mente det var helt ærlig og oppriktig): Vi trenger ikke mer. Men mer fikk de (takk Gud og takk for gavmilde og omsorgsfulle søsken i Herren).

Det ender med at jeg over vinteren og våren putter enda noen tusener i bilen for så å få det store sjokket i midten av mai, Gunda2 (som bilen vår ble kalt) er nærme slutten. Mandag ble hun solgt og jeg sitter nå uten bil. Alternativet for å få den EU-godkjent var å putte mellom 15-25 tusen nye inn i bilen, men denne gangen går jeg for nyere, for da var det bare nok.

Hvorfor sa ikke Gud noe i november da jeg søkte Han i bønn? Jeg lurer ikke på det, men det har kommet opp gjennom andre. Hvorfor sa ikke Gud noe? Hvorfor fikk jeg ikke beskjed om å bytte bil da? Og jeg har svart at vi kan ikke kreve slike svar av Gud. Vi legger ting fram for Gud i bønn, så tar vi vurderinger utfra hva vi ser, vet og kan finne ut og så bestemmer vi oss, så er det ikke så dumt å legge bestemmelsen fram for Gud i bønn og be om visdom en gang til og gi det ett par dager før man handler på det.

Vi har ikke noe grunnlag i bibelen for å si at Gud skal gi oss konkrete svar på hver enkelt ting vi spør om, vi har derimot Guds Ord og den visdom og det lys vi får gjennom Guds Ord. Vi skal faktisk evne å ta egne avgjørelser basert på hva Guds Ord sier, vi skal ikke være så usikre at noen må fortelle oss hvert minste skritt vi skal ta. Det siste fremholdes som å gå i tro og overgivelse, men det er ikke det. Det er en usikkerhet både i forhold til hvem Gud er, hva Han har sagt og hvordan Han virker i våre liv. Det er ikke slik at hvis jeg tar et dårlig valg så ødelegger jeg hele Guds plan for mitt liv, for Gud styrer alt til å virke etter Hans gode hensikt. Det er ikke slik at jeg viser manglende tillit til Gud ved å ikke vente på et klart og konkret svar, men velger å be og dermed vurdere alternativer.

Gud er allmektig og suveren, Han sitter på tronen og styrer alt etter Hans gode vilje og hensikt, og Han har kontrollen. Uten Ham kan vi verken puste, røre oss eller gjøre noe, for Han holder alt oppe ved kraften av sitt ord. Han er den som holder liv i alt, Han er den som velsigner og leder og Han lar alt virke sammen til det gode. Også når jeg ikke «føler» at Han er tilstede i mitt liv, er Han der og leder og hjelper. Jeg trenger ikke å ha klare svar på alle ting, fordi jeg vet at Gud virker alt sammen til det gode, etter Hans hensikt og vilje og til Hans ære. Og ja, jeg tror Han leder og hjelper i ting som dette også, men som sagt; nødvendigvis ikke med å avsløre framtiden for oss. Og det er det de som spør det spørsmålet tenker: Siden Gud visste det ville gå slik, hvorfor advarte Han meg ikke? Mitt svar: Hvorfor skulle Han? Gud er ikke pålagt å fortelle meg hva som skjer i framtiden, jeg stoler på Ham for i dag- og når i morgen bli i dag- så stoler jeg på Ham for den dagen også. Mange er så opptatte av å søke Gud for åpenbaring om ting som kanskje skjer i framtiden at de lever i så stor bekymring og uro for denne dagen at de i stede for å stole på Gud, tviler på Ham. Men hvis vi trenger at Gud forteller oss framtiden for at vi skal kunne tro, er det ikke Gud vi har vår sikkerhet og tillit i, men i eget oversyn og egen mulighet til å kontrollere. For meg er det nok å vite at når jeg har lagt mine bekymringer på Herren og løftet bønn om visdom og ledelse fram for Ham, så kan jeg vite at det er en bønn som er hørt og vil bli svart- ikke fordi jeg ber godt, men fordi jeg ber om ting som er nødvendig i min hverdag (jeg er avhengig av bil pga helsa og bosted) og fordi jeg ber til min himmelske Far som vet hva jeg trenger- og da trenger jeg ikke stresse mer med det, jeg kan fortsette i hverdagen og ta hva som kommer i tillit til Gud, Hans tilstedeværelse og Hans omsorg. Hvordan det ordner seg vil dagene vise, men nå har jeg fått låne bil til i morgen kveld og i morgen tidlig skal jeg prøvekjøre et alternativ, spennende det!

Etter som troen vår utvikler seg er det også meningen at vi skal vokse i visdom, og jeg mener ikke jeg er vis (langt fra), men vi skal kunne bruke hva vi lærer i Guds Ord til å hjelpe oss å ta gode valg. Det er ikke slik at om vi følger alle bibelens råd vil ingen ting gå galt, men ved å følge Guds Ord så vil vi unngå mange selvforskyldte feil og fall. Vi avslår tilbud som strider mot Guds Ord, vi søker hva vi trenger og ikke hva vi lyster, vi velger utfra hva vi har mulighet til og det betyr at vi går ikke i blind (og falsk) tro på at det ordner seg nok og Gud vil velstand for meg (nøkternhet er faktisk bibelsk) og lignende. Det er mange gode prinsipper i bibelen som hvis de følges vil spare oss for mange sorger og vanskeligheter, men kjenner vi Guds Ord nok? Mitt svar er alltid nei, men jeg bruker hva jeg har lært opp til nå, stoler på at Gud leder mine skritt og ber om å vokse videre i både kunnskap og kjennskap til Gud gjennom bønn og bibel.