Bilder av Jesus og Maria med glorie over hodene har vi alle sett flere av, og vi har også hørt om det hellige barn. Men har du noen ganger tenkt over hva det innebar?
Luk.1,26-38 forteller oss om da engelen Gabriel ble sendt til Maria med budskapet om at hun skulle bli med barn. Det fortelles mye fantastisk om det barn hun skal bære fram, men det er en ting Maria ikke forstår, hvordan skal dette skje? Hun får, som vi vet, til svar at ‘Den hellige ånd skal komme over henne og at Den høyestes kraft skal overskygge henne. Derfor skal også barnet som bli født, være hellig og kalles Guds Sønn’. (v35)
At Jesus omtales som Guds Sønn viser oss at han vil ha samme natur som Gud, han er ikke av menneskelig opphav og vil derfor ikke dele syndenatur med menneskene. At Jesus har lagt av seg sin herlighet og tatt på seg menneskers skikkelse, betyr ikke at Han er lik oss i natur. Dette er viktige punkter i denne tid når det stilles mange spørsmål ved Jesu natur, og også fordi det er ikke uvanlig med uttrykk som at Jesus var menneske som oss og Jesus viste hva et menneske kan oppnå ved hjelp av Guds Ånd. Jesus var av en annen natur, men han kom i menneskers skikkelse. Han hadde ikke vår medfødte syndenatur og derfor hadde han også mulighet til å leve et hellig liv.
Og et hellig liv var hans vei allerede fra starten av, Maria fikk høre at barnet skulle være hellig, men samtidig tror jeg det må ha bragt henne målløs og forvirret mange ganger oppigjennom Jesu oppvekst. Tenk deg en 2-åring som aldri trasser og hyler om at det vil ha viljen sin? Eller en 4-åring som med glede deler leken han holder på med? Storebroren som aldri er misunnelig på de yngre søsknene og som aldri legger skylden på dem for noe galt som har skjedd, for han har aldri gjort noe galt hele sitt liv. Eller hva med at uansett hva du spør tenåringen om så svarer han sant og med respekt og også, gjør sine plikter med glede og også gjør mer han han blir bedt om? Et barn og en tenåring som i alle ting er hellig, ren, god og full av sannhet. Tenk å være mor til et slikt barn…
Fåtallet av oss har tenkt i disse baner og hvorfor skulle vi? Hva nytte har vi av slike tanker? Mange og store! Jeg skulle ønske jeg hadde visst og tenkt dette da mine barn var yngre, for da kunne jeg pekt dem til det hellige barn og ikke bare til den voksne Jesus. Når de slet med sine ting eller trasset, var egoistiske eller egenrådige kunne jeg snakket med dem om det hellige barn. Et barn lik dem, men som i alle ting handlet riktig og godt, og så kunne vi sammen bedt til Far om hjelp til at de skulle bli mer lik Jesus. Barn trenger forbilder som de kan identifisere seg med, akkurat slik vi voksne gjør, og det finner vi i det hellige barn. Vi skal ikke godta at «barn er barn», vi skal være vårt ansvar bevist om å lære våre små- om det er egne barn, barnebarn, tante/-onkelbarn eller andre barn, opp i Herrens ord og veilede dem til å leve gode liv som er i samsvar med troen. Og det er med barn som med voksne, skjenn og pekefinger kan hjelpe på det ytre og forme oppførselen, men det forandrer nødvendigvis ikke hjertet- men å møte Jesus kan. Jesus ble menneske så han kunne bære vår synd og skyld, men også så han kunne være en yppersteprest som forstår våre vanskeligheter- og dette er sant også for barn. Som Jesus er «rollemodell» for oss voksne, kan han være det for våre barn også, for tross alt; også Jesus var et barn, selv om han var et hellig barn.
med Gud i hverdagen 
🙏🌟❤