Løftebarnet

Mirakelbarnet, det hellige barn, kongebarnet, frelserbarnet og hva jeg har tenkt ekstra mye på de siste par dagene; løftesbarnet. Jesus passer alle disse titlene, men det er den ene som har hatt størst betydning inn i mitt liv de siste dager.

Det er ikke lange stykket vi skal lese i Guds Ord før det første løftet om et barn som skal bli verdens redning kommer, det kommer rett i etterkant av syndefallet. Gud bruker ikke ett par tusen år på å finne ut om Han ville redde seg et folk blant menneskene, for det er allerede bestemt fra evighet av, så løftet kommer umiddelbart. Det skal bli født et barn som seirer over den sleipe slangen. Når vi så kommer til Moses så profeterer han om at det skal komme en profet som han, og enda senere får vi høre om frelseskongen og den lidende tjener. Vi lærer at barnet som skal bli født av en jomfru skal være evig Gud og fredsfyrste og også at Betlehem skal være stedet der kongen kommer til verden. Da Jesus ble født var det mange løfter som gikk i oppfyllelse, akkurat som det også var under hans liv på jord, og spesielt i forbindelse med hans lidelse og død. Det er titalls løfter som ble gitt århundre før Jesu komme som i hans år på jord ble oppfylt. Jesus både var det barn løftene snakket om, men også det barn som vokste opp og virkeliggjorde mange andre løfter. Alt hva Gud hadde sagt ville skje i forbindelse med den seirende frelserkongen skjedde. Alle Guds løfter gikk i oppfyllelse.

Og det er det stor trøst og styrke i å tenke på når ting er tungt og vanskelig. Her i huset er vi i gang med tredje runde med skabbehandling, så denne helga er den 5 av de 7 siste som går på det. Vi trodde vi var ferdig etter første runde med to behandlinger, men nei da, det ble ny runde og enda to helger gikk på det, og selvsagt trodde vi vi var ferdig da og jeg gledet meg julaften over at vi hvertfall ikke skulle til med ny runde da, men det gikk da nyttårsaften til- og helga som kommer. Så er guttungen også henvist til hudlege, så får vi se hvor fort det går. Jeg er skikkelig lei og synes det er for mye. Ikke bare fordi det tar enormt med krefter å skulle gjøre alt, og ikke bare fordi det er utrolig dyrt, men fordi det kommer på toppen av så mye annet. Og når det har stormet og rast på alle kanter og raust ned med utfordringer i strie strømmer, da blir man litt oppgitt.

Hvertfall noen minutter, for som skrevet over, jeg har gått og tenkt på det med løftebarnet etter vi torsdag fikk beskjed på legevakta om at det var på’n igjen. Jesu fødsel oppfylte mange av Guds løfer og Jesu liv, lidelse, død og oppstandelse likeså- og derfor, siden Gud så trofast har oppfylt alle disse løftene så kan jeg også stole på at Han vil oppfylle alle sine løfter til meg. Jesus vil være med meg hver dag, jeg vil finne trøst og hjelp i Guds Ord, Gud vil høre mine nødrop, jeg kan legge mine byrder på Jesus og finne hvile. Jeg kan stole på at Gud elsker meg og at Han vil vende alt til noe godt og at også i disse ting vil Jesus vinne skikkelse i meg og Gud vil bli bragt ære. Hvordan? Jeg vet ærlig talt ikke, men det er ikke så farlig, for Gud har sagt Han vil fullføre det verk han startet. Han vil når jeg søker ham, når jeg vender meg til ham, når jeg stoler på ham, så vil Han gjøre det. Og blir det fortsatt som en beinhard fjelltur med stigninger som tar pusten fra én, så er Gud mektig og nådig nok til å hjelpe meg igjennom det også- og i alle ting og tider så er det viktigste at Hans Navn æres og løftes opp.

Opplever du som meg at det er drøyt mye for tiden? Husk at Jesu fødsel, liv, død og oppstandelse er oppfyllelse av løfter Gud hadde gitt og som Gud oppfylte dem alle i rette tid, vil Han holde og oppfylle alle løfter han har gitt til oss også. Gud er til å stole på, også når vi ikke kan skille opp fra ned eller kan se hvor vi skal sette foten pga mørket- også da er Gud trofast og god.