Jesus fortalte Pilatus at han var kommet for å for å vitne om sannheten og at alle dem som er av sannheten hører hans røst. Pilatus kommer med et spørsmål som kan både være litt sarkastisk eller litt filosofisk; Hva er sannhet? (Joh.18,38). Jesus gir uttrykk for at det finnes en absolutt sannhet, mens Pilatus er ikke mye forskjellig fra de fleste i dag som mener at sannhet er relativt og foranderlig. Det interessante i hva Jesus sier er for meg at han sier at kun de som er av sannheten vil høre hans røst (Joh.18,37), og med det mener han jo ikke at de som ikke er av sannheten ikke hørte, men de tok ikke til seg ordene og lot dem ikke bli liv i dem. Ordene ble hørt, men ikke tatt imot slik at de ble etterlevd og dette har Jesus flere ganger påpekt overfor jødiske ledere; de er ikke av Gud fordi de ikke tror at Jesus er den han sier han er (bl.a. Joh.5,31-47).
Jesu «Ego eimi»(Jeg Er)-utsagn i Joh. 14,6 er velkjente ord; «Jeg er veien sannheten og livet». Jesus forklarer at han er veien til Gud fordi han er sannheten om Gud. Jesus er den fulle og hele åpenbaringen av Gud, og vi leser også at den som har sett Jesus har sett Far (bl.a. Joh.12,45). Dette er selvsagt snakk om en indre åndelig åpenbaring av Jesu guddommelighet og frelsesverk, ikke det at mennesker hadde sett ham fysisk. Ord som at hele guddomsfylden var legemlig tilstede i ham (Kol.2,9) er passende i denne sammenheng. Jesus er Gud, Gud åpenbart i menneskeskikkelse og de ord han talte var Guds Ord, og de som ikke tok imot, de var blinde for sannheten. Jesus er både veien og sannheten og derfor er han også livet i Gud- og er det ikke det Jesus sa; Det evige liv er å kjenne den eneste sanne Gud og ham Gud har sendt, Jesus Kristus (Joh.17,3)
Men hva er sannheten om Jesus? Hvem var og er han? I dag er det mange forskjellige Jesus’er det tales om og som fremheves. Det er varianter der Jesus ikke er så streng mot synd, men forstår vi må følge tidene. Det er Jesus’er som er kommet ikke for å sone for synd, men for å gi oss jordiske velsignelser. Det er Jesus’er som aldri dømmer, men kun klapper folk på skudra og gir oppmuntrende ord. Det presenteres nesten en Jesus for enhver smak avhengig av hvilken sammenheng man kobler seg opp mot. Liker du ikke den Jesus en menighet fremstiller, så skal du ikke reise langt for å høre om en annen Jesus. Men, de Jesus’er som ikke samstemmer med Guds egen beskrivelse i Ordet, er falske Jesuser som ikke kan frelse eller hjelpe i det hele tatt, og er det en av dem man tror på og omfavner, så er man ikke frelst uansett hvor mye man har sagt ja, rakt opp hånda, bedt en bønn eller gått fram.
At jeg får kritikk for å si at mange som kaller seg frelst ikke er det, får så være, for det ligger et dypt og evig alvor i vår forståelse av Jesus. Ingen av oss vil ha en full forståelse av Jesus når vi blir frelst, men det er enkelte ting man må forstå. Som at vi er syndere og fortjener kun helvete fordi vi har syndet mot en evig, hellig og rettferdig Gud, at Jesus er Gud og at han sonet stedfortredende for oss og at i ham får vi tilgivelse og nytt liv. At vi kan ha en litt enkel og mangelfull forståelse betyr ikke at sannheten som plutselig står så klart for oss i vårt indre at det river i oss ikke er nok, for det er den, men det må være den sannhet som Guds Ord gir oss om synd, dom og rettferdighet, og ikke en sannhet kokt sammen av menneskelig begjær og kunnskap.
Det er mange beskrivelser i Guds Ord om det nye livet i Gud. Man er født ovenfra, man er en ny skapning, man er blitt tatt fra mørket og over i lyset og man blir Guds barn. Det at man er blitt en ny skapning viser seg i at det indre er helt forvandlet og mennesker som plutselig var opptatt kun av meg og mitt og å både karre til seg hva de kunne og gjøre hva de hadde lyst til, plutselig får helt andre ønsker og lengsler. De ønsker å ære Gud som Herre, Far og Frelser, de ønsker å være sammen med Guds familie, de ønsker å leve i renhet- og ikke kjødets og verdens lyster- og de har den kommende verdens- ikke denne verdens- rikdom og glede for øye. Det er ikke den intellektuelle forståelse mennesker kan karre til seg av kunnskap om Gud som frelser- for mennesket i sin syndenatur (i kjødet) kan ikke forstå de ting som er av Gud. Gud selv må åpenbare det for oss, fordi vi må ha en åndelig kunnskap om Gud, ikke en intellektuell. Gud må la lyset skinne i våre hjerter og han som er liv, må bli vårt liv.
Jeg synes det er skremmende hvor sjeldent det settes fokus på hva frelsen egentlig er og hva det innebærer. Det er for mange som tror at de er frelst som ikke er og det på grunn av mangel av tydelig, bibelsk forkynnelse. Og det er dødsalvorlig, helt bokstavelig ment. Det er så alvorlig at det skiller mellom evig død og evig liv, det skiller mellom en evighet med herlighet og en evighet med dom og pine. Jeg sier ikke slike ting fordi jeg ikke liker mennesker eller ønsker å være hard mot dem, jeg sier det fordi jeg elsker mennesker og vil de skal vite sannheten så de faktisk vet at de er ikke frelst på grunn av en frasebønn eller håndsopprekning. Kun de som Gud har utvalgt til liv i Kristus og som tror sannheten er frelst, og den sannhet inkluderer også et nytt liv og lys som fører til en total forandring av menneskets indre person, de er blitt nye skapninger med nye lengsler, ny tilhørighet og nytt mål- Guds ære og andres beste.
Hva er sannhet? Noe vi kan bestemme selv eller hva Gud har åpenbart i Kristus og i Sitt Ord?
Din tur til å dele :)