Alle gode ting er 3?

Jeg var til byen i går og det endte med et nytt inngrep i lysken, det femte på under ett år. Jeg gav tydeligvis litt ulyd fra meg da jeg skulle legge meg på benken for hudlegen spurte om det var ryggen. Jeg svarer halebeinet, og hun spør om det er brudd. Jeg svarer at det var jeg som var så «heldig» å ha både store problem med betennelse i lysk samtidig som jeg fikk halebeinsbrudd og lumbago (hekseskudd). 3 ting som ikke går helt fint sammen, men jeg kom jo gjennom det også. Hun rister på hodet og sier at du fikk alt du, og jeg svarer smilende at det er min type flaks og sier at da vi før jul holdt på med skabbehandling og det gikk i ett med støvsuging, klesvask og frysing av sko og klær, så røk både vaskemaskin, kombiskap og støvsuger samme uke. 3 ting som heller ikke passer helt greit sammen i den situasjonen.

3 som passer veldig godt sammen er derimot de to sønnene mine og jeg. Vi er satt sammen for en hensikt og om vi ikke er perfekte, så er vi den perfekte familie. Ikke fordi vi gjør alt riktig og er glansbilde av velfungerenhet, men fordi Gud valgte oss til hverandre. Sammen kan vi vokse og utvikle oss, sammen må vi lære både tilgivelse og nåde, sammen kan vi støtte og trøste hverandre, og min bønn er at en dag kan vi sammen herliggjøre Gud gjennom tre overgitte liv. Selv om den ene sier han ikke tror på Gud og den andre sier han gjør, er ingen av dem frelst- og jeg ber Gud om det, men uansett, så lenge vi bor under samme tak er de del av en kristen familie fordi jeg er Guds barn. De får ta del i den velsignelse Gud øser ut i og gjennom mitt liv og håpet er at de en dag ser Lyset og kommer til sannhets erkjennelse.

Det beste i livet, det som er Livet, er den treenige Gud. En i essens/substans, men 3 i person. Det er en ufattelig sannhet som vi bare kan forstå en liten del av, men Guds Ord er tydelig på det. Da jeg var nesten hjemme i går begynte jeg å tenke på et vers: «I begynnelsen var Ordet, Ordet var hos Gud og Ordet var Gud» (Joh.1.1). Den evige Gud, han som har vært siden før tid og som alle ting tilhører er min Far, min Frelser og min Trøster, Den treenige Gud har utvalgt meg til å vise sin herlighet på og gjennom- og fordi jeg er hans barn, så har jeg hans omsorg og beskyttelse. Det er en trygghet som gjør at motgang ikke oppleves ødeleggende, men bringer dypere og renere tro. Det er Guds lys, Guds liv og Guds kraft vi trenger for å leve liv til Guds ære, og hva som best driver oss til å helhjertet søke og stole på Gud er ikke gode dager, men utfordrende, tunge og uoverkommelige dager og opplevelser. Frelsen er til min fordel, men hovedhensikten er Gud- at Faderen utvalgte et folk som han gav til Sønnen og Sønnen kom til jorden for å kjøpe dem fri, og Ånden er med å virker disse ting fram i mennesker, for at de igjen skulle ære Gud. Når jeg klarer å bevare den tanken i hjernen så er det ikke like vanskelig å takle alt som raser inn mot en, for det dreier seg i bunn og grunn ikke om meg, men om Gud og hans ære og pris. Og jeg vet at uansett om jeg opplever «rosa skyer»-dager eller «dypeste mørke»-dager er Gud den samme. Den evige Gud, den trofaste Gud, den barmhjertige Gud, den rettferdige Gud, den allmektige Gud, den frelsende Gud, den trøstende Gud, den Gud som alltid er med og som i alle ting virker fram sin hensikt og som arbeider med å fullføre det verk han har startet i meg. Hvis Gud er for meg, hvorfor skulle jeg frykte?