Lydighet mot Guds Ord

Jeg liker enkelte krimserier, sånn er det bare, men jeg er selektiv på hva jeg ser. Det skal ikke være for blodig, voldelig, makabert eller fullt av utroskap og grovt språk. Det er ett par som for noen år siden spesielt fanget min interesse pga av deres bruk av tall og dekrypteringer (ja, jeg likte matte best på skolen). De har det ikke vært like mange av de siste årene, men en serie har jeg og yngstemann fulgt i flere år, og det er NCIS, (marine-etterforskninger) og nå for tiden ser jeg også «Sporløst forsvunnet» om en FBI-gruppe som får ansvar i savnet-saker og en som kanskje vil forundre enkelte; The Mentalist. Den siste er interessant fordi den dreier seg om å lese mennesker og omstendigheter og se mer enn hva første øyekast tilsier. Det er både karakterer og livssituasjoner i alle serier som er gjenkjennelige og med jevne mellomrom kommer det setninger som fører mine tanker over på Guds Ord. Som for ett par dager siden da det ble sagt:
-Hvis det er det du føler for, så støtter jeg deg. Hvorpå vedkommende svarer:
-Det er det som er riktig.

Den første linjen har vi alle hørt hundrevis av ganger i ulike varianter; ‘jeg følte for det’ og ‘jeg føler for’ er begrunnelser både før og etter handlinger. Hvordan vi lever er utfra hva vi mener der og da vil gagne oss og gi oss den respons vi vil ha, om det er tilfredsstillelse, enkle løsninger eller annet. Jeg er sentrum i mitt liv og hva jeg ønsker er det viktigste. Selvsagt tar vi til en viss grad hensyn til andre nære, fellesskap og moral, men bare så lenge jeg kan få hva jeg vil ha. Vi jakter etter gode følelser og tror at så lenge vårt begjær etter tilfredsstillelse dekkes, vil vi bli lykkelige- men vi blir ikke det. Vi blir bare mer egoistiske og tomme når hva vi jaget etter viste seg å gi ganske kortvarig opplevelse av tilfredshet og glede. De ønskede opplevelser av glede, mening og betydning fordufter vanligvis like fort som dugg for sola.

Hvordan ting føles ut for meg er viktigere enn hva som er riktig. Og dette gjennomsyrer ikke bare samfunnet generelt, men også kristne forsamlinger. Det viser seg i hvordan vi leser Guds ord og hva vi forventer å «få ut av» møter og samlinger. For mange er det ikke den klare mening av Guds Ord som er viktig (hva vil Gud si oss og hva betydde det i den sammenheng det ble sagt?), men hva det betyr for den enkelte der og da- og det påstås at det kan være mange subjektive meninger om hva Guds Ord sier, men dette gir Skriften selv ingen åpning for.

Vi er så drevet av følelser at kunnskap og bruk av hjernen flyttes ut av gudshusene. Det er viktigere at mennesker kommer og får gode opplevelser og gode følelsesstunder enn at hjernen får solid føde som gir den mat å tygge på og som styrker det indre mennesket. Vi søker følelser og vi søker kortsiktige mål og rask tilfredsstillelse av det indre rop etter mening, kjærlighet, sannhet, lys og rettferdighet. Samfunnet med Gud skal ha følelser, men de følelsene skal komme ut av en dypere forståelse av hvem Gud er, av Jesu underbare verk og av lydighet mot Guds Ord selv når det koster. Åndelige følelser som er basert på kunnskap fra- og dypere forståelse av- Guds Ord og fellesskap med Herren, skaper åndelige frukter og dermed også følelser som ikke slokner like raskt som nattlampa ved sovetid.

Synd omfavnes fordi jeg vil ha det, ikke fordi det er det eneste alternativ. Vi unnskylder vår synd med å degradere Gud, som kommentarer om at Gud forstår hvorfor jeg måtte gjøre det (han vet det er vårt syndige kjød, men han vil aldri godkjenne handlingene som akseptable- uansett hvor mye vi påstår at han forstår at vi må gjøre de ting som førte til at Jesus led og sonet for vår skyld og frihet). Eller så viser vi vår manglende tillit til Guds evne til å hjelpe og bevare oss gjennom å mene at syndefulle handlinger og livsstil er eneste alternativ. Vi velger den enkle veien først og fremst fordi vi ikke setter Gud høyt nok til å velge lydighet mot Hans Ord og bud, men også fordi vi har en tro som ikke er sterk nok til å tro at Gud vil skape en vei gjennom hva vi opplever som umulighetenes krattskog. Vi tenker kortsiktig løsning på problemer, i stede for å velge lydighet mot Guds Ord. Det å stole på Gud og gå Hans vei vil gi både hjelp i nøden og rettferdighetens frukter som varer inn i evigheten. Kun ved lydighet mot Guds Ord vil vi oppleve den fred som overgår forstanden og en glede som tåler motgang og prøvelser.

Guds Ord gir oss ikke svaret på algebra, hvordan bygge et bra hus eller hvordan bli god i tennis, men det gir oss svar på livets viktige spørsmål. Hva er meningen med livet? Hva kan jeg gjøre med min skyld og skam? Hvem er Gud og hvordan ønsker Han jeg skal leve? Bibelen er ikke utydelig, de viktigste ting- som hvem Gud er, menneskets behov for hjelp og Jesu verk som svar på det, er tydelig lagt fram, ja så tydelig at det mange ganger faktisk står oss i mot. Gud pakket det ikke inn i tall og merkelige formularer vi må dekryptere, men vi må lese og studere. Det krever disiplin, arbeid og tid- men Guds Ord er Hans selvåpenbaring og det er der vi finner alt vi trenger for å være fullt utrustet til all god gjerning (jf. 2.Tim.3,16-17). Vi skal ikke vurdere utfra hva vi føler eller føler for, men etter hva Guds Ord sier- det er den eneste autoritet vi skal følge, og da er det viktig at vi vet hva som står slik at vi vet hvordan vi skal leve. Bibelsk visdom er praktisk og viser oss hvordan vi kan leve liv til Guds ære, men man kan ikke bli vis uten å ha kunnskap. R.C.Sproul har skrevet noe slik som: ‘Man kan ha kunnskap uten visdom, men ikke visdom uten kunnskap’.

Lydighet mot Guds Ord betyr ikke bare at vi tror hva som står, men også lever etter det. Og like viktig synes jeg: Lydighet mot Guds Ord innebærer at vi behandler Bibelen med respekt og ærefrykt. Vi skal ikke forvrenge bud og pålegg, fjerne eller legge til noe, ikke klippe og lime i vers for å skape nye læresetninger, ikke ta vers ut av sammenheng for at de skal bety hva vi liker eller vil de skal, men vi skal gjennom grundige studier finne ut hva Gud sier til oss. Viktige spørsmål er: Hva sier teksten? Hva betydde det for dem som leste det i den tid/kultur/historiske sammenheng det kom? Hvordan kan det overføres til våre vestlige og moderne liv uten å forandre meningen? Salme 1 sier det vakkert; Den som har sin glede i Herrens lov og grunner på den dag og natt, den er lik et tre plantet ved rennende vann som gir frukt i rette tid… (v2-3)

Din tur til å dele :)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere liker dette: