Jesus, her er jeg

Jeg har hatt på radioen litt de siste kveldene, det er ikke alltid jeg klarer å høre så mye, men tenkte at det var greit med en liten forandring. Den ene kvelden kommer plutselig «Jesus, her er jeg, send meg» og jeg må smile til å begynne med for det synges med en entusiasme som er smittende, men smilet forsvinner fort når de såre følelsene kommer. Jesus, her er jeg, send meg… men jeg er ikke send-bar, er jeg brukendes i den forstand i det hele tatt? Hvordan bli sendt når man sjeldent er utenfor egen dør? Og ikke nok med det, veldig sjeldent også kan bruke særlig tid på pc eller mobil…

Jesus, her er jeg…
og det er ikke så mye jeg kan gjøre for deg. Jeg er sliten og kjenner meg oftere enn vanlig ensom, jeg er lei av å være alene og jeg ønsker å være rundt mennesker, men Jesus; hvordan kan jeg? Når jeg har bare to timer hver dag som kan brukes på aktivitet og det er så mye som må gjøres, hvordan kan jeg mer?

Jesus, her er jeg, jeg er villig og jeg ønsker virkelig å gå, men i meg selv er det ingen ting jeg kan gjøre. Jeg klarer ikke være der for dem jeg ønsker slik jeg gjerne vil, ja bare det å holde melding-kontakt krever mer enn jeg klarer. Jeg prioriterer gutter og hjem, men da er det sjeldent noe igjen av de to timene, for man trenger faktisk en dusj og en tur ut for mathandling også. Jesus, her er jeg- og du visste at dette ville være min hverdag her og nå.

Det oppleves mange ganger som press fra andre om at man må delta og at man må være aktiv, men jeg tror ikke de som fungerer forholdsvis greit i hverdagen forstår det usynlige presset de legger på de av oss som ikke kan, på dem som har nok med å hale seg gjennom dagene. Når man trekker seg bort fordi man ikke klarer å stadig være den som tar kontakt, så får man beskjed om at man må jo gjøre noe selv. Men det er faktisk slik at uansett hva man gjør selv, er man avhengige av at andre er der og slipper en til, slipper en inn. Det er ikke bare «å gjøre noe selv» når andre ikke inkluderer…

Jesus, her er jeg, og jeg vet at du elsker meg. Jeg vet at du har kalt oss til å gå ut og jeg er villig. Jeg ønsker å gjøre mer, å være mer for andre, å oftere få fortelle andre om ditt fantastiske, nådefulle verk og om din person og kjærlighet. Jeg ønsker å dele ordet om korset, ordet om deg, men kan du bruke meg som liten er og lite kan? Jeg sa for noen uker siden til den ene guttungen da han spurte hvorfor jeg blogget hvis jeg blir så sliten av det; fordi det er en av de eneste muligheter jeg har til å snakke om Jesus og fortelle hva jeg tror på. Og tommelen opp som jeg fikk, viser at det var forståelse for det.

Jesus, her er jeg, og du er deg- nettopp derfor kan jeg si: Send meg. Du som ikke trenger min styrke og kløkt, men som er mektigst av alle. Du som delte Rødehavet med din pust, lot en guttunge slå ut en kjempe med en stein, lar en gjeter bli konge, som lar vann renne ut fra en klippe og metter over en million med brød fra himmelen. Du som er Herre over alt og bruker det naturlige til å bringe fram Din vilje og forsørgelse, og som også overnaturlig griper inn og forandrer menneskers og nasjoners liv. Du er Herre over alt, Du er Den Allmektige, Du er den som virker både i og gjennom oss- og i vår svakhet så fullendes din kraft. Du trenger ikke min styrke eller mine evner, du vil ha et menneske som i overgivelse og tillit følger deg og lar deg sende- og så virker du gjennom det ditt ord som deles.

Jeg er kanskje liten, svak og ynkelig- men jeg vil gå dit du leder. Så Jesus, her er jeg, send meg- og må Ditt Navn løftes fram og æres og må du virke med Din Ånd gjennom ditt ord!