Fortapt i denne verden…

Det er ei lita stund siden jeg har følt meg så fortapt i denne verden som jeg gjorde i går. Da jeg våknet var det noe som ikke stemte, noe som ikke var som vanlig… Jeg kjente meg trøtt og tom innvendig. Første tanken som kom var ‘at det kanskje er ett lite tilbakefall’, siden jeg har ME var jo ikke det en usannsynlig tanke heller… Etter som timene går holder jeg på med nødvendige ting i huset, og jeg er innom nettet og sender noen hilsninger og andre meldinger innimellom. Men ting føles tomt ut, jeg er sliten og lei, av hverdagen og alle ting i omstendighetene tynger… og jeg er ikke vant med at det er slik. Jeg føler meg «lost», fortapt i denne verden… Lei og sliten av å leve i tro for hver dag, skal jeg ikke snart se at det skjer ting i det synlige også???
Jeg henter guttene i barnehagen, og de hjelper alltid på humøret, men innsiden er fortsatt tom… mens jeg står på kjøkkenet og lager mat, ‘ser’ jeg plutselig lyset!!! Det er nærværet av Gud som mangler, Gud er ikke nær med sin Ånd… ikke rart jeg er fortapt i denne verden!!!Jeg vet det er de som er uenige med meg i dette, men jeg tror at Gud noen ganger tar sitt nærvær bort fra oss, jeg har i alle fall opplevd det flere ganger. Gud er her fortsatt, Han bærer meg fortsatt, for Han har jo sagt at Han svikter aldri og slipper aldri, Han har lovet å i sin kjærlighet og trofasthet å alltid være nær, å være her! (Når Gud blir stille… er en post i samme sjanger som denne)

I GT står det at Gud forlot en av kongene, så Han skulle få kjenne Hans hjerte. Leser vi en annen oversettelse, står det at Gud forlot kongen for at kongen skulle få se selv hva som var i hans hjerte. Jeg heller mer mot den siste, for Gud kjenner jo allerede hjertene våre, Han trenger ikke ta sitt nærvær bort for at Han skal vite hva vi bærer og er i vårt hjerte. Men vi kan trenge det, vi kan trenge å oppleve at Guds nærvær blir borte slik at vi ser hva og hvem vi er uten Ham… og jeg, jeg føler meg fortapt i denne verden uten Gud…

Jeg liker ikke å føle meg som jeg gjorde, samtidig er det stunder jeg verdsetter høyt!!!
For jeg ser og kjenner på egen utilstrekkelighet, jeg ser hvor viktig Gud er for meg, jeg ser hvor avhengig jeg er av Ham i mitt liv, jeg ser at uten Han er jeg liten og utilstrekkelig, jeg er fortapt… jeg kjenner på at alt er så mye vanskeligere og tyngre… Greit nok, jeg har tyngre omstendigheter enn endel andre, men likevel…

Det som jeg sitter igjen med etter de timene som fortapt i denne verden er en større gudsfrykt, en større innsikt i min avhengighet av Gud, ett bredere innblikk i hva Han er og har gjort i mitt liv, en påminnelse om at Han alltid er der i mitt liv og at Han er mitt alt i mitt ingenting, en større kjærlighet og hengivenhet til Han som skapte meg, frelste meg, legte meg, gjenopprettet meg, utruster meg, bruker meg… Jeg elsker Han så mye mer, så mye dypere etter slike stunder!!! Og jeg blir mindre, for Han er den som gjør at jeg er så velsignet og har slikt ett fantastisk liv som jeg har, på tross av omstendighetene!!! For Han er her!!

Nå går jeg og Gud og småsnakker igjen, og jeg er i full fart!!! og hoppende glad!!
Men jeg har nok fått dette som ett lite svar på en bønn jeg hadde for noen dager siden….
Jeg har opplevd noe fantastisk i livet de siste ukene, og det har tatt mye tid. Jeg har ikke lest like mye i Bibelen som vanlig, men lest har jeg. Jeg har nok tenkebedd like mye som vanlig, og skrevet like my e om Gud, det har jeg i alle fall. Men det har vært ting som har opptatt hjerte og tid… og jeg tenkte her om dagen, og snakket med Gud om det… Gud, jeg er redd for at andre og andre ting skal bli viktigere for meg… for DU er den jeg trenger, og det jeg trenger er mer av DEG!!! Og jeg vet at Du smiler og synes det er flott jeg bruker tid på dette, fordi det er din velsignelse og gave inn i mitt liv… men det er DEG jeg trenger mest…

og ja, det er Gud jeg trenger mest, for uten Han er jeg like fortapt i denne verden som en sau i en ulveflokk, og en ting så jeg i går- Han er mitt hjertes kjæreste, for som jeg savnet å være Han nær når Han ikke var der, når vi ikke var sammen. Og det påvirket hele min dag. JEG TRENGER GUD I HELE MITT LIV, om jeg skal vaske opp eller rydde, om jeg skal på butikken eller i barnehagen, om jeg skal skrive en hilsen eller ett nytt innlegg her eller annet sted, JEG TRENGER GUD!

 

Din tur til å dele :)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: