Det var en forståelse bak der at Frelseren skulle komme og fri folket fra den undertrykkelse og overmakt de var under, hva som kom var ikke det de ventet og derfor ble Jesus også av mange avvist som den Frelseren Gud skulle sende. Gud kom til jorden som menneske, en ydmyk tjener, ikke en «triumferende» seierherre som ved ‘rå’ makt satte folket fri.
Men Jesus var og er en triumferende seierherre, Han tok på seg all verdens synd, Han ble såret for våre overtredelser, Han tok straffen som vi egentlig skulle bære og Han sonet for det, Han sonet for alt- og Hans verk er fullkomment, alt er gjort Den gaven frelsen er er en gave som ikke falmer, den går ikke ut på dato, den blir ikke umoderne, den er evig. Og for dem som holder seg nær Gud, vil nåden en dag ta oss helt hjem til vårt rette hjemland, himmelen.
Vi leser i verset fra Luk.2.14 englenes sang da de ved Jesu fødsel sang for hyrdene på marken, og det budskap som blir forkynt overgår min forstand. De sang; «fred på jord BLANT mennesker som Gud har glede i»… (egen utheving)
Grunnen for at jeg stoppet opp ved dette verset denne gangen er ordet BLANT, jeg leser ikke alltid så mye denne oversettelsen (78) og jeg fikk denne gangen en liten aha! og kunne bygge videre på ting fra tidligere. Jeg skrev over at Jesus kom ikke som de ventet,men at Han likevel er verdens frelser. Frelsen innebærer også fred, ikke den fred i omgivelsene som menneskene ventet- en fred av denne verden- men en fred i hjerte, i vår sjel og ånd, en fred mellom Gud og mennesker pga det verk Jesus gjorde, og en fred mellom de mennesker som Gud har glede i.
Fred (hebraisk Shalom og gresk eiréné) er ett av hovedbegrepene i Bibelen, og meningen er både videre og dypere enn hva vi til hverdags tenker over. i GT er å «ha Shalom» også innbefattet å ha det vel, å være «hel» dvs uskadd og sunn. Det knyttes opp mot relasjonen med Gud, og innebærer også elementet rettferdighet- dette er nødvendig for at tilstanden ‘fred’ skal være mulig i NT ses Jesus som oppfyllelsen av det framtidshåp som GT tegnet for oss, viktigst fred mellom Gud og mennesker, men også i menneskers liv og mennesker i mellom. (kilde dette avsnitt: Illustrert Bibelleksikon)
Jesus sa: «Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet» (Joh.14.27)
Vi leser også i brevene bl.a.: «For Gud ga oss ikke en ånd som gjør motløs; vi fikk Ånden som gir kraft, kjærlighet og visdom.» (2.Tim.1.7) «Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.» (Fil.4.7)
Jeg henter opp disse versene av en spesiell grunn, hvis vi ser på dem ser vi at de også viser oss hva motvekten til fred er. Ett av de store problem i denne tid er at mennesker er bundet av frykt, frykt for hva som kan skje med dem, med familie, med jobb, med helse og mye annet- det skapes «hyper» hele tiden, «Pass deg, økonomien raser sammen» «Dødelig virus på fremmarsj» ol Ja det er en tid hvor ting blir tøffere og hardere, verden er faktisk under det onde, kan vi vente annet? Bibelen sier det skal bli tøffere, det skal være rykter om krig, det skal være naturkatastrofer, nød og trengsler. Det bli verre, det vil også komme en verdensfred, men den er falsk, og vil mest sannsynnlig vokse fram etter en total kollaps. Mennesker frykter for det ene og andre, og mange er bundet og undertrykket av frykt. Motløshet er frykt, stadig bekymring er både tvil (vantro) og frykt, det er mange nivåer og sider av ordet frykt. MEN frykt er ikke bare ett ord, det er en virkelighet- ett av versene jeg brukte sier Gud gav oss ikke fryktens/motløshetes ånd. Helt enkelt må dette bety: Vi som kristne skal ikke trenge å bekymre oss for noe ei heller frykte for noe, verken i dag eller i morgen.
Jesus er Fredsfyrsten som kom, fred er en del av ‘frelsespakken’, og Jesus sa Han kom med en fred som er annerledes enn den verden gir- vi ser at Han sier vi ikke skal la hjertet gripes av frykt og motløshet, det betyr at den fred Han gir er en fred som grunnfester vårt sinn og våre tanker, som gir en indre fred og dermed også styrke oss og gir mot til å møte både dagen og morgendagens utfordringer uten frykt. En fred som overgår menneskelig forståelse, fordi den er knyttet til vår identitet i Kristus, den blir bare funnet i Ham
Bibelen sier hvordan frykt bekjempes, 1.Joh.4.18
«I kjærligheten finnes det ikke frykt: Den fullkomne kjærligheten driver frykten ut. For frykten bærer straffen i
seg, og den som frykter, er ikke blitt fullendt i kjærligheten»
Vi er ikke dårlige kristne fordi om vi har frykt i livet, vi er alle underveis, vi er ikke fullkomne, men Jesus er fullkommen, Gud er kjærlighet og i fellesskapet med Ham og i Hans nærvær, blir vi fylt av Hans kjærlighet, vår trygghet og tillit i Herren vokser, og jo mer grunnfestet vi blir i tro og tillit på at Gud er alltid her og Han vil alltid ta oss igjennom og at alle Hans løfter vil bli oppfylt, jo mindre frykt vil vi ha i hjertene. Det er som om Jesus møter oss i problemene og sier;
Jeg har tilveiebrakt en fred for dere som overgår deres forstand, når motgang og harde tider møter dere, la ikke hjertene deres gripes av frykt, søk meg, søk mitt ansikt og mitt nærvær, jeg har overvunnet frykten, la meg få ha førsteplass i ditt hjerte, ditt sinn, ditt liv- jeg er fredsfyrsten, du trenger ikke frykte for noe, Jeg er med deg og vil aldri forlate deg eller svikte deg. Kom til meg, vær med meg, stol på meg
Gudsfrykt er sunt. Gudsfrykt får oss til å skjerpe oss og gjør oss slik Gud vil ha oss: Takknemlige og ydmyke. Gudsfrykt er begynnelsen til forståelse. Uten respekt for Kristus og det Jesus gjorde er vi null verd. Og ved den sønderknuste ånd beredes vi til omvendelse og gjøres vi kapable til å ta i mot nåden. Men det stemmer som du sier: Vi må ikke la frykten plage oss. Gud er god, og ved vår tro på Sønnen har vi ikke lenger noe å frykte. Men bare hvis vi tror på Sønnen, det vil si på utfallet av våre liv og våre gjerninger. Det å tro på en ledestjerne gir ingen fred. Erkjennelsen av at vi virker til det gode, det vil si erkjennelsen av at vi har Sønnen i tankene med all vår virksomhet, gir fred. God samvittighet gir fred. Og god samvittighet er det bare Kristus som kan gi.Har vi Sønnen for øye i det vi gjør, det vil si er vi pålitelige og ansvarlige, vil Kristus kjennes ved oss og gi oss fred. Gud er god. Takk for tankene du deler. "… når motgang og harde tider møter dere, la ikke hjertene deres gripes av frykt, …" skriver du. Det er sant. Jesus elsker dem som elsker Ham. For de gjør, ved Gud, godt. Gud passer på de som vil være voksne i Ånden. De har Gud glede i. Ungene i Ånden (de uskikkelige) har Gud ingen glede av.Poenget mitt er altså pålitelighet og ansvar. Er vi pålitelige og tar vi ansvar har vi Guds fred.Guds fred, kvinne. 🙂