Men det skjer ofte ikke. Vi tror Gud for endringer, for bedring, for mirakler og forsørgelse,
men så skjer det ikke noe… hva er galt, hva gikk galt?
Vi leser de vers jeg nevner først (hentet fra Bibelen.no – 78 oversettelse)
Fikentreet uten frukt (Matt kap 21)
18 Da han tidlig neste morgen var på vei inn til byen, ble han sulten.
19 Han fikk se et fikentre ved veien og gikk bort til det, men fant ikke annet
enn blad. Da sa han til treet: «Aldri mer skal du bære frukt.» Med det
samme visnet treet.
20 Disiplene undret seg da de så det, og spurte: «Hvordan kunne treet visne så brått?»
21 Jesus svarte dem: «Sannelig, jeg sier dere: Dersom dere har tro og ikke
tviler, skal dere ikke bare kunne gjøre det som jeg gjorde med fikentreet. Også om dere sier til dette fjellet: ‘Løft deg og kast deg i havet!’ så skal det skje.
22 Og alt dere ber om i bønnene deres, skal dere få, når dere ber med tro.»
Det står at tro er nødvendig, men hva med de gangene vi har tro, eller vi tror vi har tro, hvorfor skjer det ikke de gangene?
Hvorfor er det fortsatt store fjell som omgir meg i hverdagen som ikke vil flytte seg uansett hvor mye jeg ber? Vi kan tenke mye rart…
Hvorfor må jeg ha en slik nabo? Hvorfor må jeg jobbe sammen med det mennesket?
Hvorfor må jeg ha en slik ektefelle? Hvorfor blir ikke jeg frisk? Hvorfor ikke lønnsøkning og forfremmelse?
Hvorfor må jeg det ene med det andre… for jeg tror jo (tror jeg…), du kan jo Gud, det står jo at du kan alt, eller?
en ganske vinglete tro egentlig, og det er dette som er hverdagen for mange, mer vantro og tvil enn tro…
Vi har lettere for å tro at Gud vil velsigne og hjelpe andre, enn Han vil oss…
for vi har jo bedd og trodd for så mangt og aldri sett det bli virkelig, det er vel heller det motsatte som skjer-
vi blir mer fortvilet og motløse, vi mister håpet om at det er håp for oss,
vi trekker oss tilbake fra Gud, fra gudslivet og også fra å fungere i det Gud har satt oss… for det skjer jo ikke noe.
Jakob (kap 4) sier vi ikke får fordi vi ber feil, vi ber for egen nytelse. Hva er motivet bak bønnen som blir bedd?
Egen nytelse og vinning, at alt skal bli bedre at «jeg» skal bli velsignet og få det bedre?
det er feil motiv for å be, og ber vi for å sløse bort vil vi ikke få… Guds Ord er tydelig på det.
Fokuset vårt i alle ting skal være at Gud og Hans navn bringes ære og pris og sjelers frelse,
det er den egentlig mening med livet, her er vårt oppdrag – Gud og andre mennesker.
Meningen med livet er ikke å lykkes i menneskers øyne, å ha som andre har, å være glad og lykkelig,
å alltid klare brasene og å stige i gradene, ei heller å alltid klatre høyere på status-stigen her i samfunnet
Men GUDS ÆRE OG SJELERS FRELSE, ikke egoets tilfredsstillelse.
I versene med tro som flytter fjell står i en interessant sammenheng, med fikentreet.
Fikentreet bar ikke frukt, Jesus snakket til det og det visnet.
Har vi ting i vårt liv som er dødt, som er råttent, som ikke er til Guds behag og ære?
Har vi blitt likedannet Kristus i alle ting som er oss åpenbart?
Lever vi i lydighet mot ordet så langt vi har fått lys over det?
Det er kanskje tøffe spørsmål for endel, men Guds Ord går ikke rundt grøten, det er rett på sak.
Få vekk ugudeligheten i ditt liv, så vil du se Jeg gjør større og mektigere ting gjennom deg.
Vi kan ikke i egen kraft fjerne synd i liv, bare Gud kan det- men vi må ville, vi må strekke oss etter det,
vi må kjempe den gode kamp, mot eget kjød og svakheter og uvaner som Gud har vist oss vi må gi opp.
De sider i vår personlighet, våre følelser, vår hverdag som ikke bærer frukt eller som bærer dårlig frukt- må bort.
Jesus sier i Johannes 15 (vintreet og grenene) at vi kommer til å beskjæres, vi må gjennom den prosessen,
de ting som ikke tjener Guds sak, Hans ære og sjelers frelse må bort.
2 Hver gren på meg som ikke bærer frukt, tar han bort, og hver gren som bærer frukt, renser han så den skal bære mer.
3 Dere er alt rene på grunn av det ordet jeg har talt til dere.
4 Bli i meg, så blir jeg i dere. Slik som grenen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare hvis den blir på vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt hvis dere ikke blir i meg.
5 Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingen ting gjøre.
6 Den som ikke blir i meg, blir kastet utenfor som en gren og visner. Og grenene blir samlet sammen og kastet på ilden, og de brenner.
7 Hvis dere blir i meg og mine ord blir i dere, da be om hva dere vil, og dere skal få det.
8 For ved dette blir min Far æret, at dere bærer mye frukt og blir mine disipler.
Tilbake til fikentreet (Matt. 21)
Jesus konstanterte at det var ikke frukt og snakket til treet, det står i andre oversettelser at det visnet fra roten.
I Kristus ikke bare skal vi, men må vi, ta tak i de ting i våre liv som ikke bærer frukt omvendelsen verdig,
vi må ta ett oppgjør med dem og de må ikke bare rykkes opp med roten, men visne fra roten av,
det må fjernes totalt fra våre hjerter, tanker og liv.
Jeg sier ikke at det er «ta deg sammen, ta deg i nakken» – jeg vet det ikke fungerer slik!
Jeg har selv ting i livet jeg vet må bort, men jeg klarer det ikke i meg selv… og jeg fortsetter å be;
Gud, jeg vet dette ikke behager deg, jeg vet det ikke ærer deg… hjelp meg Gud,
‘Ikke med makt, ikke ved kraft, men ved Min Ånd’ sier Herren (Sak.4.6) vi trenger Guds hjelp til dette
Når vi tar ett oppgjør med ugudelighet i hjerte, tanker og liv- vil vi føres inn i større grad av hellighet
Våre liv vil i større grad være en refleksjon av Ham, vi vil være likedannet Kristus på en ny og dypere måte
Gud vil ha større tilgang til å virke gjennom våre liv fordi vi har lagt av oss ‘den synd som så lett henger fast’
«Derfor, når vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge av alt som tynger,
og synden som så lett fanger oss inn, og med utholdenhet fullføre det løpet som ligger foran
oss» – Heb.4.1
Når Ånden peker på ting som må fjernes, er det også kraft til å beseire disse ting tilgjengelig.
Når vi har fjernet roten til det som ikke bærer frukt eller bærer dårlig frukt,
først da kan vi si til fjellet; kast deg i havet, og det skal skje,
men fortsatt ikke fordi det tjener vår sak, med at det er til Guds ære og rikets fremgang, motivet må være rett
Vi kan ikke dette selv, men Gud kan gjennom oss.
Det skal alltid være til Guds ære og til gagn for andre, ikke tjene egoet
Vi skal gå fra herlighet til herlighet, og Gud er den herlighet som skal skinne i våre liv
og Hans kraft den som skal virke gjennom oss, vi trenger kraft fra det høye
Det er ikke hva vi kan gjøre for Gud som er viktig, men hva vi tillater Han å gjøre i og gjennom våre liv
Bare Gud kan skape forandringer og vekst som har evig verdi, vi kan ikke. så vi må helt enkelt «let go and let God»
slippe tak og la Gud være Gud
med Gud i hverdagen 
Din tur til å dele :)