HØST- i hverdag og liv

Høsten har en rar blanding av det meste! Den ene dagen sitter vi i solveggen og nyter sommerens siste varme stråler, mens vi neste morgen går ut og skraper bilen! Den ene kvelden står vi og kikker på lynene som flerrer over himmelen og på regnet som fosser ned, for å neste morgen våkne til den klareste høstluft og kunne glede oss over synet av glitrende solstråler som dansende omslutter og framhever en fargeprakt som bare Herren selv kan fremskaffe! Vi er inne i høstens avslutning og det blir etter hvert kaldere, gråere og tommere rundt oss – både fordi naturen gjør sine siste forberedelser før vinteren, men også fordi vi mennesker trekker oss mer innendørs, det er ikke like mye barnelatter og grillukt som fyller lufta nå som for ett par måneder siden!

Ett ord jeg har tenkt litt rundt de siste ukene er nettopp høst, og på hvor forskjellig vi opplever det… For mange er det en nydelig og rik tid med opplevelser som gir energi og glede inn i hjerte og hverdag. For andre er det en tid hvor de opplever at litt tyngre tanker og stunder siger mer og mer inn på dem.

Spør en ”ivrig kristen” om hva han eller hun forbinder med ordet høst, og jeg tror mange av svarene ville dreid seg rundt høsten i Guds rike. At mennesker blir frelst, helbredet, gjenopprettet og at mirakler, tegn og under skjer. At vi høster hva vi sår, så vi må ut å evangelisere og spre det gode budskap! Dette er en flott høst, er det ikke? Jeg synes i alle fall!

Men det er også en høst vi sjeldent snakker høyt om, livets høst. De tidene i livet der det ikke er så lett og greit, der veldig lite går på skinner og det meste kjennes tungt og trått ut. Når man dag etter dag blir nedrent av det ene utenkelige problem etter det andre, når det stormer og braker på alle kanter, når vi møter så mye kamp og motgang at det oppleves som en umenneskelig byrde å bære. Tider der det er så beintøft at man ikke klarer å ta en dag om gangen, men nøyer seg med fem og fem minutter.

Livets høst er ofte en tid der troen prøves, slipes og formes som aldri før. Stormene røsker vekk det ene unyttige etter det andre i vår person, men solstrålene glitrer til og gir gjennom en klem eller en oppmuntring, håp og styrke til å fortsette. Stillheten fra Gud, som noen opplever, kan være urovekkende og sjelsrystende, ja som ett kuldesjokk for en sjel som er vant med å høre fra Herren– men Gud som kler naturen i fargesprakende prakt holder oss alltid i sin hånd, Han er alltid nær, uansett hvor langt borte vi føler Han er.

Det er en tid som viser hva som virkelig bor i hjertene, da den avslører om vi lever som vi snakker. Om vi fortsetter å gjøre godt og å ta gudfryktige valg, om vi velger å leve i tro på at Guds ord og løfter er sanne, selv om omstendighetene later til å si noe annet, eller om vi lar følelsene styre oss og drive oss bort fra Guds nærhet. Gud er der, Han vil ta oss igjennom! I Ham makter vi alt – også å gå gjennom livets høststormer. Den fred og glede som venter på den andre siden, vil alltid være dypere og mektigere enn hva vi tidligere har opplevd! En dag vil ”høsten” være over, så gi ikke opp eller mist håpet, Gud er der og Han vil ta deg igjennom!