Eierskap eller forvalterskap?

Hvem er den rettmessige eier av hva du har? Er det ditt eller er det Gud sitt? Vi har lett for å ikke bare omtale, men også se på ting som vårt. Det er mitt hus, det er min bil, det er mine penger…

Det er ikke galt å eie ting, så lenge de ikke eier oss. Hva vi har skal være for å dekke våre behov, noe Gud har lovet å alltid sørge for at vi har. Men så kommer spørsmålet, hva med det som er igjen etter at vi har gitt inn tiende (evt hellige gaver lagt på hjertet) og etter våre egne behov er dekket, hva med det?

Hvis jeg har ett rom ekstra og vet om noen som trenger en seng… hva da? Skal jeg holde på min rett til privatliv eller skal jeg hjelpe? Hva når jeg har kjørt ditt jeg skal, ordnet hva jeg skal og bilen er parkert, men det er noen som ville fått en lettere hverdag hvis de fikk låne den resten av dagen… Hva da? Hvis jeg har både tre og fire gode jakker og kjenner noen som bare har en godt brukt en… Hva da? Hvis jeg har valget om en kosekveld med kjøpt pizza, chips og brus eller å hjelpe noen med noen kroner ekstra til mat de ikke har… Hva da? Hvis jeg enten kan kjøpe ny sofa eller hjelpe noen som trenger pengene mer enn jeg trenger sofa?

Skal vi holde fast på ideen om at det er mitt, eller skal vi se på oss selv som forvaltere av ressurser gitt oss av Gud? Gud velsigner oss ikke med mer enn hva vi trenger for at vi bare skal kose oss, leve i luksus og bygge opp egen rikdom, vi får mer enn vi trenger slik at vi også har noe å gi videre, noe å hjelpe andre med. Meningen med mer enn nok er ikke å samle, men å hjelpe, med å gi en hjelpende hånd overfor andre.

Selvsagt skal vi være gode forvaltere, vi hiver ikke ut penger i øst og vest, vi skal bruke den fornuft vi har fått, samtidig som vi skal være lydhøre overfor Åndens ledelse. Vi skal ha i minne at det ligger ett ansvar på oss som kristne, vi er forvaltere av gaver gitt oss av Gud. Det er ikke vi som har skaffet til veie hva vi har, det er gitt oss av Gud. Ja kanskje har du jobbet 160 timer siste måned for lønna som kom inn, men hvem gav deg evnen til å jobbe, hvem holdt deg frisk nok til å jobbe, hvem åpnet ei dør slik at du en gang fikk jobben du har? Gud eller du?

”All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra…” står det i Jak.1.17a. Alt vi har er gitt oss av Gud, hva gjør vi med det? Grafser til oss mest mulig til egen nytelse og forbruk, eller bruker det til å dekke våre behov og hjelpe andre? Er vi selvsentrerte eiere eller er vi gode forvaltere?