hvor mye?

Vi vet det egentlig, Gud vil vi skal gi Ham hele livet vårt.

Det betyr våre feil og mangler, våre styrker og talenter, vår hjertesorg og våre gleder, vår uro, forvirring og frustrasjon, vår glede og kjærlighet…vårt alt!

Har du merket hvor lett det er å ramse opp følelser og slikt når vi snakker om hva vi skal gi over til Gud? Mens det er enkelte ting vi sjeldnere nevner, vi holder dem tettere til brystet og vil gjerne beholde kontrollen selv… Vi velger å holde deler av oss selv og vårt liv utenfor, vi velger at det er områder vi vil kontrollere og ikke legge under Gud…

Vår tid, våre penger, våre eiendeler, våre prioriteringer, våre aktiviteter, vårt arbeid, våre nødvendige gjøremål… de ting vi faktisk er mest opptatt med i hverdagen, holder vi mange ganger borte fra livet med Gud, det er liksom vårt å styre, vårt liv…  Gud bruker vi tid på når vi ber en linje inni mellom, eller leser noen vers… og er jo nede i menigheten en gang eller to også da…

Helt ærlig… hvem er det som kontrollerer livet hvis det er slik? Har man virkelig gitt alt over til Gud da? Eller er det bare i det vonde og harde tidene vi gir løfter om å leve fullt og helt for Gud, men når Han griper inn fortsetter vi som før og lever eget liv for oss selv…

Kan vi forvente at Gud fullt ut lar sin velsignelse flomme over hele vårt liv, hvis vi ikke legger det ned for Ham- og i alt og alle ting ønsker å leve ett liv som er etter Hans ord og til Hans ære?

Gir vi Gud vårt alt, får vi også tilgang til Hans alt.

Den som mister sitt liv, er den som finner det…

Din tur til å dele :)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: