«Du så meg den gang jeg var et foster…» (Sal.139.16) Og nå, så sier Herren, han som skapte deg… og formet deg…jeg har kalt deg ved navn, du er min…» (Jes.43.1)
Tidligere i ettermiddag var begge guttene opptatt med sitt, så jeg satte meg i sofaen og gikk gjennom e-posten mens middagen fikk de minuttene den trengte. Minsten sitter tett inntil meg og er opptatt med sitt, mens jeg gjør mitt. Plutselig legger han hodet inntil armen min- og stryker/koser kinnet sitt opp og ned noen ganger. Han kikker deretter opp på meg og spør: «Vet du hvorfor jeg gjorde det?» Nei, sier jeg. «Fordi du er go’jenta mi!» svarer han med det nydeligste smil! «Du er den beste go’jenta i hele jorda!» sier han så, smiler og fortsetter med hva han gjorde.
Mor sitter igjen med ett varmt hjerte, for en herlig gutt! Og for noen flotte ord!
Slik er Gud med oss også, bare sånn helt plutselig får vi en oppmuntring eller hva jeg kaller en hjerte-klem, «DU er go’jenta/go’gutten mi du! Jeg kjenner deg, jeg har kalt deg ved navn, og jeg elsker deg, for evig og alltid!»
Å få de øyeblikkene der man virkelig føler seg som Guds favoritt er spesielle og ubeskrivelig dyrebare og gode! Han elsker oss! Han elsker meg, på tross av alle mine feil og mangler- og uansett hva som skjer, vil Han ikke elske meg mer eller mindre enn Han gjør her og nå- for Han elsker meg av hele sitt hjerte. Ingen dumheter vil svekke Hans kjærlighet til meg, ingen prestisjefulle seiere vil styrke Hans kjærlighet- for Han elsker meg av hele sitt hjerte, og det akkurat slik som jeg er her og nå!
DU er elsket, sett og kjent av Gud den Allmektige!
DU er go’jenta/go’gutten Hans!
med Gud i hverdagen 
Din tur til å dele :)