hvile fra gjerninger

fredag ettermiddag gikk bunnen ut av meg og jeg hadde (har) en av de takk og lov sjeldnere og sjeldnere kollapsene. For de som ikke vet, jeg må forholde meg til ME- og mange dager er harde, men takk Gud, hver dag får vi hva vi trenger. Det har vært dager jeg hver femte minutt har sagt til Gud: Du må bære meg, Du må gi meg styrke, for jeg har ingenting, og alle dagene er jeg jo kommet gjennom- noe som bekreftes ved at jeg skriver nå.

Kollapsen fredag kom etter uker der jeg dag for dag så at omstendighetene ble mørkere og mer håpløse, samtidig som jeg hver dag minnet meg om Guds løfter og visste Han ikke ville slippe oss eller svikte oss denne gangen heller. Men det er noen troskamper som er tøffere enn andre, og spesielt når barna er involvert i dem.

De siste årene er vi som familie og spesielt meg (selvsagt siden jeg er voksen og de er barn som skal beskyttes og vernes i stor grad) blitt kjørt gjennom kverna på mange områder og flere ganger på hvert område. For hver gang at det vært nødvendig å på ny trå ut av båten og gå på vannet, å velge å stole på Gud selv om alt ser håpløst ut, velge å leve i tro. Gud har tillat større prøvelser, større nød, større trengsler for hver gang- men valget om å leve i tro, om å alltid følge Jesus koste hva det koste må, er ikke trukket tilbake. Men det er tøft til tider, og denne gangen som sagt kollaps. Om det var Guds vilje? Selvsagt ikke, men det viser at jeg fortsatt ikke klarer helt å hvile i full visshet om at alt vil ordne seg, det viser at jeg har ett langt stykke igjen- jeg vil aldri nå helt fram, det vet jeg…

Fredagskvelden satt jeg og var helt tom og smilte for meg selv! Gud Du er trofast, Du sørger for oss i alle ting! En ting som løsnet opp i flere andre problemer kom på plass, og det ett halvt døgn før vi var i total nødvendighet av det (f.ex. penger til mat, bensin og sko til gutta) Og Gud sier til meg; Jeg har jo lovet å sørge for dere, hvorfor strever du med å stole på meg i stede for å hvile i løftet… Jeg vet svaret… selv om jeg vet hva Gud har lovet, så er det så mye vanskeligere å hvile i løftet når guttene ville blitt så sterkt påvirket som denne gang… Men samtidig så kjenner jeg en klapp på skuldra og flott gjort jenta mi, du tvilte ikke, selv om du strevde for å holde motet oppe! Nå må du hvile litt…

Jeg spurte Gud om noe fra Bibelen og ble minnet om ett av de ofte oversette avsnittene- når David med 600 menn kommer til Besorbekken, 200 er for trette til å krysse over og David lar dem være igjen der mens han og de 400 andre tar over og setter etter fienden som hadde røvet og plyndret byen deres Siklag for verdier, husdyr og viktigst; koner og barn. De vinner tilbake alt, men når de vender tilbake til bekken er det noen av mennene som sier at de som ble igjen ikke skulle ha noe del i byttet uten sitt eget, for de kjempet ikke. David sier at både de som ble igjen og passet forsyningene (var ikke derfor de ble igjen, men dette David sa) skal ha like stor del som de som kjempet. (nb! Les i 1.Sam.30, jeg har skrevet etter husken, og som sagt- kollaps, så jeg kan huske litt skeivt)

 

Det er tider vi er så trette av å stå i kamp, eller fordi vi har møtt umenneskelige byrder i liv og hverdag (som skilsmisser, kronisk sykdom, livstruende sykdom, død og tap av kjære og mye annet kan nevnes), at vi klarer ikke ett skritt mer. Da trenger vi omsorg, hvile og forpleining- vi trenger noen som trøster og støtter oss, som igjen tenner mot og håp. Vi trenger ikke «ta deg sammen og bare stå på i tro»- vi trenger hvile. Da disiplene kom tilbake med seiersrapporter om hva de hadde opplevd etter Jesus sendte dem ut, sier Han ikke; kom la oss lage ett vitnemøte så dere kan dele alt og oppildne andres tro, nei han sa; kom avsides med meg og hvil

David gikk selv i kamp med de menn som var sterke nok, og de kjempet for de som der og da var for slitne til kunne. Slik er Jesus vår leder og hærfører, Han vet det er tider vi bare ikke orker og kan, og Han sier- kom avsides og hvil, Jeg skal kjempe for deg, hvil du, hent ny styrke, søk mitt ansikt og vær i meg! Jeg kjemper for deg!

Det nye liv skal leves i Ånden, det er Gud i oss som skal gjøre verket- men vi trenger å gradvis lære å overgi mer og mer av våre liv, vi trenger å gradvis lære å stole på løftene i dypere grad og gjennom mørkere og tøffere stunder, men vi får hvile fra gjerningene- Gud skal gjøre verket, vi kan ikke- men vi lengter etter å leve i en større fylde av Ham som er vårt alt i alt og også vårt i alt i vårt ingenting.

One thought on “hvile fra gjerninger

Add yours

Din tur til å dele :)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: