«Elsk ikke verden, heller ikke det som er i verden! Den som elsker verden, har ikke kjærligheten til Far i seg. For alt som er i verden – kroppens begjær, øynenes begjær og skrytet av alt en eier – det er ikke av Far, men av verden. For verden går til grunne med alt sitt begjær, men den som gjør Guds vilje, består til evig tid.» (1.Joh.2.15-17)
Verden og hva den har å tilby er forgjengelig, den innehar ingen evig verdi i det hele tatt. Det man elsker vil man prioritere, man vil søke etter å bruke tid og å både benytte og motta fra denne kilden. For mange er hva de ønsker knyttet opp til ting Bibelen kaller denne verden- og det nevnes tre ting spesielt i disse versene; kroppens og øynenes begjær og skryt av det man eier, eller som en annen oversettelse sier, stoltheten i livet.
Begjær er en sterk kraft, og den kan innhente og fange oss alle om vi ikke er bevisste. Mange tenker lett seksuelt med en gang ordet nevnes, men det inneholder mye annet også- forklares kanskje enklest med det er ett dypt og til tider intenst ønske om noe. Bibelen sier at vi ikke skal begjære ting av denne verden, ei heller hva vår neste har. Hvis vi hele tiden må ha hva naboen har, må ha nyere bil, må bygge ut litt mer enn dem, må reise litt lengre eller mer eksotisk- da er vi fanget av denne verden og dens begjær. Hvis vi må rakke ned på andre for å føle oss bedre, strever etter skryt og posisjon, strekker oss etter å kaste en ut av kontoret for å ta plassen selv- må vi også ta en helomvending. Dette er av denne verden, og det står i sterk kontrast til hvordan Gud sier vi skal leve våre liv.
Vårt begjær skal stå etter å kjenne Gud bedre, etter de ting knyttet til Hans rike, vi skal lengte etter å vokse i Kristus, etter å i stadig større grad avta så Han kan vokse, at vi likedannes Hans Sønns bilde og skinner med Hans herlighet, at Hans kraft skal bli synligere i våre liv- begjære av Gud og det som hører Han til.
med Gud i hverdagen 
Din tur til å dele :)