det er ikke drømmene man drømmer som endrer livet, men alle de små valgene vi tar hver dag… Det er faktisk de valg vi tar og handler på i hverdagen som danner livet vårt… ikke drømmer som forblir bare det, drømmer…
Kanskje er ikke rask forandring det beste? Kanskje er det best å ta ett lite skritt om gangen? Det burde hvertfall være lettere å opprettholde de valg man tar og løfter man gir hvis vi ikke gaper over for mye på en gang. Det er sant som sagt; mange bekker små gjør stor å…
Og gjelder ikke dette mange av livets områder?
Jeg skal begynne å trene… nesten 100% garantert sammenbrudd hvis programmet og planen er langt over tingenes tilstand… bedre å begynne der man er og ta litt mer for hver/annehver uke?
Nå skal det ryddes i skuffer, skap, kott, loft, kjeller og garasje! (nesten anpusten av bare å skrive linjen… 🙂 ) Jippi! Hele første og andre rom ligger utover hele golvet og man sitter fortvilet og ser på alt man ikke husket man hadde, fordi man gapte over for mye… hvorfor ikke bare ta litt om gangen og regelmessig?
Nå er det torsdag og storvask! Hjelpes… er det ikke bedre å ta det utover uken slik at det aldri samler seg for mye opp? Toalettet er der hver dag, og det er stuegolvet også… til og med oppvask og klesvask (uheldigvis vil mange av oss si til det 😉 )
Vi har så lite tid sammen fordi alle har vi aktivitetene vi MÅ delta på fordi det er kjekt eller andre gjør det eller fordi… hva med å litt mer kritisk velge ut hva det enkelte familiemedlem skal bruke tid på og gi rom for fellesskap i hverdagen?
Penger... Ikke alle har mulighet til å sette noen hundrelapper eller tusenlapper til sparing hver måned… men helt sant, en tikroning her og en tikroning der blir også mer etterhvert!
For oss ihuga bibellesere, eller de som ønsker å bli det… NÅ skal jeg begynne å lese hvertfall en time til dagen!!! Joda, jeg har hørt flere si og skrive det, det varer noen dager, kanskje få uker, så er det bom stopp… Greit nok å sette seg en time som mål , men sett ett delmål som du vet du kan klare og utvikle en god vane med å lese f.ex 5-15 min før du øker på og holder dette også noen uker før ny økning…
Vekt… jeg er motstander av slankekurer og ekstrem-dietter… Jo jeg har trengt å ta av meg noen titalls kilo etter begge svangerskapene, men aldri slanket meg- kun enkel justering av kosten. (2 svangerskap og hver gang ca 30 kg opp, juhuu… eller kanskje litt mer buhuu? blanding av elefant og hval pleide jeg å si) Slanking slik vi ofte tenker det hjelper lite, fort ned er ofte mer opp… Ta det gradvis, endre kostholdet litt etter litt og enda bedre; innarbeid rutine med treningsbaserte aktiviteter 2-3 ganger uka…
Utdanning…Jeg tror ikke jeg hadde bestått eksamen om ikke jeg hadde lest jamt utover alle tre årene på høyskolen, hadde hjulpet lite med ett drabelig skippertak den siste måneden… selv om det bare var noen få tusen sider…
Sånn helt egentlig… er det ikke mange områder i livet dette gjelder? At små skritt vil etterhvert gi store resultat? Og det er vel også slik at alle reiser starter med det første steget, og at det faktisk skal endel skritt til før man endelig trår over målstreken!
Bibelen sier man må ha vist seg tro i det lille før man kan settes over større. Kanksje gjelder det litt i denne sammenhengen også? Bli grunnfestet i det lille før du tar nye steg videre…
med Gud i hverdagen 
Tihi!! 🙂 Du er som meg: Det er skippertakene som gjelder. Jeg synes det er bedre å ta et krafttak og bli ferdig med det. Og statisk trening har jeg aldri skjønt meg på. Dynamisk må det være. Og jeg leste aldri lekser som liten: Jeg leste til eksamen. 🙂
Det er en litt alvorlig side ved dette også. Det er klart at det er greit å ta husvasken litt pø om pø, hvis man får til det. Og spesielt hvis storvasken er et ork. Og det er klart at det lønner seg å studere regelmessig. Men saken i prinsippet er at det er fint lite vi kan utrette på egen hånd. Vi kan ikke bygge opp vår frelse ved å akkumulere gode gjerninger. Frelsen er gitt ved verk vi gjør, og de er Gud gitt. Det kan være små verk og det kan være store verk, men de involverer hele vår person. Det er når vi setter vår person bak saken det virkelig teller.
Og da er spørsmålet til Hamlet interessant: «To be or not to be; that is the question.» Saken er at «I will be damned». Men Gud forlanger at vi gjelder oss og står for noe. Kjærlighet er å sette livet til.
Ordet du henviser til er for øvrig sikkert eldgammelt. Men Sigurd Evensmo laget et dikt av det, som innleder romanen «Englandsfarere» (om motstandsfolk under krigen). Diktet er uten tittel.
Som bekkene søker den brede elv,
søker vi selv,
famlende, snublende,
såret og blodige,
blindet, på villspor,
og dog mot vår drøm:
Mot enhetens mektige, bærende strøm.
Og evig er havet som venter.
Det å stadig lese Bibelen er forresten ikke et krav. Jeg leste Bibelen et par ganger og studerte noen bøker grundig utenom det, og så la jeg Bibelen fra meg.
TROEN
Troen er en nådegave,
er en følelse av verd.
Følelsen blir gitt den brave,
ikke veldig ofte lærd.
(\ _ /)
(=’.’=)
(»)_(») | Sønnen være tro og ære |
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯