sviktet Gud Jeremia?

Jeg leste akkurat dagens bibelord og det er fra starten av Jeremia når Gud kaller Jeremia. Denne passasjen er oftest brukt når vi snakker om at Gud utruster den han kaller, at Gud kan og vil bruke alle som er villige uavhengig av alder, kjønn, utdanning, yrke, status og you name it. Men det var noe annet som slo ned i meg som lyn da jeg leste. Sviktet Gud Jeremia?

Jer 1,4–10
Herrens ord kom til meg, og det lød så: «Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg, og før du ble født, helliget jeg deg; til profet for folkene satte jeg deg.» Men jeg svarte: «Å, Herre Gud, jeg duger ikke til å tale; jeg er så ung!» Da sa Herren til meg:  «Si ikke at du er ung! Alle jeg sender deg til, skal du gå til, og alt jeg befaler deg, skal du tale. Vær ikke redd for dem, for jeg vil være med deg og berge deg,» lyder ordet fra Herren. Så rakte Herren ut hånden og rørte ved min munn. Og Herren sa til meg: «Se, jeg legger mine ord i din munn. Jeg setter deg i dag over folk og riker for at du skal rykke opp og rive ned, ødelegge og bryte sund, bygge og plante.»

Det var linjen  Vær ikke redd for dem, for jeg vil være med deg og berge deg som slo ned i meg. I rask fart blafret det bilder forbi inni hodet mitt av en mann som sitter i fengsel, som ikke har nok mat, som hånes og flires av, som får trusler mot seg og beskjed om å holde munn, en mann som pines og plages både av samfunnet rundt seg og den tragiske tid de lever i. Jeremia var en mann som opplevde MYE vondt den tiden han tjente Herren som profet. Det var ikke noen dans på roser, det var forfølgelse, trengsel, smerte og pine på så mange kanter. Sviktet Gud Jeremia?

Det finnes endel mennesker i dag som kan kjenne seg igjen i Jeremia sin historie. De møter overveldende trengsler og utfordringer. Ikke ser det ut til at det åpner seg muligheter angående jobb og hus, ikke vet de hvor neste ukes penger skal komme fra, de opplever at andre skyr dem og snakker bak ryggen på dem. De opplever motstand og latterliggjøring når de deler evangeliet eller forteller sitt vitnesbyrd. Noen mennesker ler av dem, andre forlater dem. De ser ikke at deres liv eller tjeneste, at de ord og oppmuntringer de bringer gir noe vekst, de ser ikke annet enn vanskeligheter. De føler seg forkastet og unyttige… Men det er en ild inni dem som gjør at de fortsetter å ta hver dag i tillit til at Gud er med og vil hjelpe. De bare vet at de må fortsette, både i hverdagen sin og med å dele oppmuntringer og ord fra Herren, og om det passer seg- deres vitnesbyrd. De tenker ikke alltid over det, men Den Hellige Ånd gir daglig styrke og trøst. De minnes på ordet om Herrens trofasthet og kall og det blir til trøst og styrke.

Gud trøster oss ikke først og fremst med gode følelser, men ved at Ånden minner oss om sannheten. Den Hellige Ånd skulle lede oss til sannheten. Sannheten er at vi er aldri alene og Gud har ikke forlatt oss, selv om følelsene sier noe annet, så er det den sannhet Ånden vil befeste i vårt indre. Sannheten om at Gud er med hver dag og gjennom alle ting, og at vi vil være mer enn overvinnere på grunn av Jesus. Ånden trøster oss først og fremst med sannheten i Guds Ord, og ikke kun rent følelsesmessig. Følelsene er flyktige, Guds Ord står fast til evig tid.

Det er mennesker som akkurat nå opplever at de klarer bare ikke mer, det er for vanskelig og tøft. Men Gud kommer til dem og sier: Bare en dag til, klarer du å stole på meg bare en dag til? Og det gjør de. Neste dag kommer Gud med samme spørsmål: Bare en dag, klarer du å stole på meg denne dagen? Og slik tar Gud dem gjennom dødsskyggens dal, en dag om gangen. Gud er med, men vi må selv velge om vi vil gi opp eller om vi vil velge å stole på Gud. De som velger å fortsette i tillit til Herrens trofasthet, vil oppleve at tåredalen vendes til en kilde rik på velsignelser.

Spørsmålet jeg stilte i begynnelsen var; Sviktet Gud Jeremia? Nei han gjorde ikke de. Selv om mannen måtte gjennom uutholdelige lidelser og prøvelser var Gud der med ham hele tiden. Gjennom sin lidelse fikk han en enorm  innsikt og erfaring med Herrens kjærlighet, barmhjertighet og omsorg. Vi ser dette best om vi leser Klagesangene. Midt inni all sorg og klage, kommer noen mektige vers om Gud. F.eks.:

Klag.3.20-26  Likevel må jeg tenke på det, jeg er nedtrykt i min sjel. 21 Men én ting legger jeg meg på sinne, derfor har jeg håp: 22 Herrens miskunn er ikke forbi, hans barmhjertighet tar ikke slutt. 23 Den er ny hver morgen, stor er din trofasthet. 24 Jeg sier: Herren er min lodd, derfor står mitt håp til ham. 25 Herren er god mot dem som venter på ham og søker ham. 26 Det er godt å være stille og vente på hjelp fra Herren.

Etter disse versene fortsetter klagene, men det er kommet noe nytt til også… ordene er like såre og vonde, men det er ett ubeskrivelig håp knyttet til dem. Når Jeremia valgte å prise Herren og å sette sin lit til ham, har Guds godhet og nåde plantet ett håp i han som skinner igjennom de smertefulle ordene. I trengsel og nød har Guds håp kommet inn og gitt lys og styrke.

Gud sviktet ikke Jeremia, og han vil ikke svikte deg heller. Kanskje blir ikke livet som ønsket, kanskje blir det mer sorg og vansker enn håpet, men i alle de ting er Gud der. Gud forlater deg ikke, han svikter deg ikke, han holder sitt løfte «vær ikke redd for dem, for jeg vil være med deg og berge deg»  og Han er med uansett hva du møter. Han har lovet å ta deg igjennom og at det vil bli til velsignelse i stede for ødeleggelse. Utav lidelse vil en større herlighet vise seg.

1.Pet.5.10 En kort tid må dere nok lide, men all nådes Gud, som ved Kristus har kalt dere til sin evige herlighet, han skal utruste dere, gi dere kraft og styrke og stille dere på fast grunn.

Jes.43.1-3a Og nå, så sier Herren, han som skapte deg, Jakob, og formet deg, Israel: Frykt ikke, jeg har løst deg ut; jeg har kalt deg ved navn, du er min. Går du gjennom vann, er jeg med deg, gjennom elver, skal de ikke rive deg bort. Går du gjennom ild, skal den ikke svi deg, og flammen skal ikke brenne deg. For jeg er Herren din Gud, Israels Hellige, din frelser…

5.Mos.31.6+8 Vær modige og sterke! Vær ikke redde, og la dere ikke skremme av dem! For Herren din Gud går med deg. Han slipper deg ikke og svikter deg ikke. Herren vil selv gå foran deg. Han vil være med deg. Han slipper deg ikke og svikter deg ikke. Vær ikke redd, og mist ikke motet!