Marta-forkynnere og Maria-forkynnere

Mange er kjent med fortellingen i bibelen om Marta og Maria. Jesus tas imot i hjemmet deres og mens Marta holder på med gjøremål, sitter Maria ved Jesu føtter og lytter til hva han har å dele. Marta liker ikke at Maria bare sitter der, og går til Jesus med sin klage. Jeg jobber, hun bare sitter der, si at hun skal få opp farta og hjelpe meg med hva som må gjøres. Jesus sitt svar er både overraskende og forståelig.

Jesus hos Marta og Maria (Luk.10)
38 Da de dro videre, kom han til en landsby der en kvinne som het Marta, tok imot ham [i sitt hjem.] 39 Hun hadde en søster som het Maria, og Maria satte seg ned ved Herrens føtter og lyttet til hans ord. 40 Men Marta var travelt opptatt med alt som skulle stelles i stand. Hun kom bort til dem og sa: «Herre, bryr du deg ikke om at min søster lar meg gjøre alt arbeidet alene? Si til henne at hun skal hjelpe meg.» 41 Men Herren svarte henne: «Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting. 42 Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, og den skal ikke tas fra henne.»

Maria har fått med seg at det er noe med de ord Jesus taler, de gjør noe inni henne. Jeg tror ikke hun helt vet hva, men hun vet at her er det noe hun må ha fatt i. Jesus er ikke ett vanlig menneske, det vet hun, og de ord han taler har en autoritet, en kjærlighet og en kraft hun ikke har hørt før.

Marta vet også at Jesus er utenom det normale, at det er noe ved ham. Men hun er så opptatt av hva som må gjøres. Inviterer man noen hjem, må man også oppfylle sine plikter som vertinne. Hun kan tross alt ikke la Jesus og disiplene sitte der og ikke bli servert, det ville vært en stor skam. Det er ting som må gjøres, og da gjør man dem bare. Det er viktig å opprettholde en fasade av stil og stand. Hun kan ikke bare sette seg ned, hva ville andre trodd om henne da? Hva ville de sagt på gata senere den dagen og uka? Nei, det orker hun ikke tenke på en gang, hun ville vært så skamfull at hun ikke turte vise seg ute på lang tid… Marta har nok lyst til å høre hva Herren sier, hun klarer bare ikke gi slipp på masken hun bærer.

Maria velger bort sed og skikk, hun vet at hun skulle hjulpet til med forberedelser og oppvartning, men velger det bort. Det er noe med Jesus og Hans ord som hun MÅ ha tak i og det er viktigere enn hva andre vil si i ettertid.

Vi ser en enorm forskjell i hvordan Marta og Maria forholder seg til Jesus i den situasjonene de er i. Marta styrer og strever, hun presterer, hun virker i egen kraft og utfra egen kunnskap, Maria derimot frigjør seg fra omstendighetene og de krav og forventninger som er rettet mot henne, hun setter seg ved Herrens føtter.

Vi ser disse elementene igjen i Guds tjenere også, både i evangelister, lærere og pastorer. Det er noen som står på og jobber intenst for Herren, de gjør hva de ser er viktig og hva som er nødvendig. De har ett lager av kunnskap og erfaringer fra eget liv. De har en historie med Gud og vet hva Bibelen sier. Men de strever og jobber ofte i egen kraft… det er deres ord, fornuftige tanker og menneskelige formeninger og formuleringer som kommer tydeligst fram i hva de forkynner. Dette er de jeg sikter til som Marta-forkynnere i tittelen. Det å sitte å høre på slik forkynnelse kan bli tørt og tungt. Det kan bli tungt fordi det ikke alltid er så veldig praktisk, det er ikke alltid så lett forståelig, det er noen ganger litt høytsvevende. Det kan også være tørt fordi det som forkynnes er ett menneskes oppfattelse av hva som er viktig i dette øyeblikk som kommer fram. Som Marta gjorde hva hun trodde var riktig, forkynner disse hva de tror mennesker trenger å høre (eller hva de ønskerå briljere med). Som Marta ble opptatt av seg selv og sin plass, kan disse forkynnerne være opptatt av sin egen fortreffelighet. De glemmer at det viktigst er Herren, de glemmer ydmykheten og at hva de har er gitt dem av Herren. De bruker hva de allerede vet og kan og syr sammen en tale uten å ha fått ett ord fra Herren for denne tid. Når de bruker kun gammel kunnskap og erfaring, blir det tørt og gir lite frukt. Det blir som å skulle oppdatere seg på hva som skjer i dag og lese avisen fra forrige måned for å finne det ut. Det er ikke til nytte og hjelp i dag, fordi det ikke er Herrens ord for denne dag og stund. Marta ser ut som ett bilde på den type mennesker som ikke klarer å akseptere at de er elsket og godtatt som de er, de som føler at de må prestere for å bli sett, få respekt og anerkjennelse. Dermed legges det også sterk vekt på å gjøre, på å leve rett og på at det ytre skal virke bra.

Maria-forkynnerne vet at det er masse av ting som må gjøres, men de vet også at hvis ikke Gud deler sitt hjerte og sine tanker og planer for hva de skal tale, har de ingenting å komme med. For å kunne stå foran en forsamling å forkynne, trenger de ett ord fra Herren. De løsriver seg fra hverdagen og dens oppgaver og krav, og de setter seg ved Herrens føtter. De fortsetter å søke Gud til de hører fra Herren selv. De ord de hører er for denne dag og denne stund, det de forkynner er ikke gammelt nytt, men Guds ord for nå. Det er ofte mer praktisk og forståelig. Det er ofte ord som går forbi hjernen, men som treffer hjertet. Ordet er virksomt, det bringer liv inn i mennesker, det er levende, det skaper lengsel etter forandring, glede over frelsen, styrke til å fortsette, det leger og gjenoppretter- det er levende. Det er ett ord utgått fra Herrens munn, og det virker fram hva det er sendt for. Maria-forkynnere vet at det er bare av nåde de får stå å forkynne, de vet at Gud må gi kraft og liv til ordet. Uansett hvor karismatiske de er, uansett hvor veltalende de er, de vet at Gud alene kan skape forandring av evig verdi.

Det jeg har beskrevet gjelder ikke bare forkynnere av ulike slag, det gjelder i alle høyeste grad oss alle. Søker vi Herren for ett ord for i dag? Tar vi oss tid til å sette oss med Herrens føtter og lytte til hva Han sier? To viktige spørsmål blir: 1. Gjør vi hva vi gjør for å bli elsket eller fordi vi er elsket? 2. Tenker vi at vi jobber for Gud eller med Gud?

Jesus sier om seg selv at han er veien, sannheten og livet. At den som drikker av det levende vann vil aldri igjen tørst, men ha en indre kilde hvor levende vann veller fram. I Jesaja leser vi at Guds ord aldri vender tomt tilbake, men det virker hva det er sendt for å gjøre. Guds Ord er levende og virkekraftig. Vi vet også at Jesus aldri talte ut fra seg selv, men alltid hva Faderen hadde vist. Hva er det vi forkynner? Forrige måneds nyheter eller dagens?