Det ble ett godt valg dette året!

Småskolebarn og politikk er endel av livet, men det er ikke alltid like lett å forklare demokrati, politikk, politisk system og valg for de små. Hva mine «små» egentlig har fått med seg og forstått vil tiden vise, men i dag var vi hvertfall avgårde å fikk avgitt vår stemme.Vår stemme 🙂 det er en god klang over det!

Eldstegutten lurer på hvilket parti mor skal stemme på, og jeg svarer han som sant er. Jeg husker tilbake til oppvekst i en familie der det ble snakket om politikk og valg, men ikke all verdens. Jeg husker at en av de tingene jeg likte minst, var hemmelighetskremmeriet rundt hvem foreldrene mine, og da spesielt pappa, skulle stemme på. Hemmelig valg var uord i mitt hode. Hvorfor gikk det ikke ann å si det da? Jeg vet at jeg spurte mindre enn jeg lurte på nettopp fordi det ble hemmelighetskremmeri rundt hva og hvorfor. Det er en av grunnene til at mine gutter får svar, samtidig er det vel slik at jo mer de får del i denne delen av livet og samfunnet fra småbarnsbein av, jo større er sjansen for at de selv vil engasjere seg på ett eller annet nivå når de vokser til. De får vite hva jeg stemmer på og også hvorfor. De får vite at det er mange ulike partier og at alle mener endel bra og så er det opp til oss  å velge hva vi mener er viktigst og hvem vi tror kan kjempe for de saker vi vektlegger som viktigst.

Så kommer utsagnet; «jeg ville ha stemt på XXX jeg» fra storebror, og lillebror er enig som bare det. XXX er fotballtrener og en trygg og engasjert voksen i guttenes verden. De kjenner til ham og han er god han, så han ville de stemt på hvis de kunne! Mor smiler, hva kan man svare til det? Vi voksne velger til tider likt, etter hvem vi liker og har tillit til!

Vi finner parkering og det store spørsmålet nå er hvorfor vi ikke bruker samme inngang som guttene bruker når de skal ha gym, for jeg sa jo at vi skulle til hallen? Det kan ikke være samme hall, for minsten bruker ikke den døra… Til slutt finner han ut at jo det er samme sted bare en annen inngang og vi kan ta stegene inn i lokalet. Her blir det forklart kort og greit hva vi skal og selvsagt skal gutta være med inn i avlukket. Vi finner de rette lappene og mor tar pennen og setter ett par kryss, og må selvsagt forklare hvorfor det, at vi kan både det og sette på andre navn og hva det betyr i den store sammenheng. Guttene blir glade når de finner ut at XXX er på mamma sitt parti sin liste, så dermed får han en ekstra stemme fra guttene mine! Jeg har ikke noe i mot det, det er en kjernekar med god integritet og evne til å forhandle og stå på. Fint at guttene er engasjert! Det store skumle spørsmålet for guttene nå er om han fortsatt kan være fotballtrener hvis mange nok stemmer på han? Det beroligende ja det kan han, bringer smilet tilbake på guttenes ansikt igjen og vi beveger oss videre på ferden.

Vi blir krysset ut og stemplet og minsten får putte oppi lappene. På vei hjem blir det mye snakk. Hvorfor står ikke jeg på liste? Jo, jeg har blitt spurt ved tidligere valg men takket nei. Hvorfor det? Fordi jeg hadde syke barn og mye annet. Hvis jeg var frisk da? Kanskje… men jeg har vært med som aktiv i fagforening og forhandlet lønn, arbeidsvilkår  og annet og samtalen dreier over på hva det er og hva jeg gjorde. Deretter dreier jeg samtalen inn på at det er mange måter å jobbe for det gode på og det er det Gud vil vi skal, gi av tid, krefter og evner for å jobbe for andres beste. Vi kan bidra til å gjøre det bedre for andre mennesker på mange måter. Gjennom politikk, gjennom fagorganisasjon, som fotballtrener, som mange ting. Vi er forskjellige og det er forskjellige ting vi liker å holde på med, det er også forskjell på hva vi er flinke til. Og det viktigste er at vi jobber for det beste for de mange og at vi finner vår måte å gjøre det på. Dèt er godt valg det, å engasjere seg for at andre skal få ha det godt!