Jeg ønsker meg nok av alt

Noen ganger ønsker jeg at dagen var over og at det var godkjent å gjemme seg i drømmens verden…
når det er dager der guttene ikke er i helt godt humør og oppvasken flyter, når det er oppgaver og aktiviteter på rekke og rad og hjertet har fått en brist etter sårende kommentarer og brutte løfter.

men så tenker jeg ofte at jeg er jo heldig som har hva jeg trenger og at jeg kan kjenne at jeg lever.
Det er ikke alltid godt, og oftest er det langt fra lett, men jeg er takknemlig for hva jeg har.

Noen ganger skulle jeg ønske det var rosa skyer og rolig musikk…
i stede for hodeverk som stortromma i søttende mai toget som kun blir til bongotromming etter smertestillende er inntatt og fordøyd. Eller bare det å kunne nyte fuglesangen og sola som står opp uten å oppleve det som om noen dunker på hodet med jernstenger mens de lyser rett inn i øya med sterke lyskastere

men så tenker jeg at jeg er glad jeg kan ha gardinene trukket for og kan gjemme meg bak solbriller, ikke bare skjermer de mot lys men de gjemmer også bort mitt ikke helt friske utseende. Jeg er glad jeg kan høre minsten si «oi, så fin du var!» og at jeg kan glede meg over snurrende lysshow når eldsten leker med den nyeste nye leken. Noen av inntrykkene ønsker jeg bort fordi de plager og er smertefulle, men de gode ordene, klemmene og opplevelsene med guttene bringer glede og takknemlighet over at jeg kan både høre og se.

Noen ganger skulle jeg ønske at ting gikk på skinner og ordnet seg greit og fint uten kamp…

Noen ganger skulle jeg ønske at guttene var eldre og at de klarte mer alene og kunne bidra mer…

Noen ganger skulle jeg ønske meg mye rart, men det jeg hele tiden havner tilbake på er at jeg er glad og takknemlig for mye av hva jeg har. Kanskje kommer glede og sorg hånd i hånd, kanskje kommer ro og bråk side om side, kanskje kommer mørke stunder samtidig med de lysende gode… men hadde jeg kjent til glede om jeg ikke kjente til sorg? Hadde jeg kjent på tilfredshet og det å være fornøyd, hvis jeg ikke visste hva det var å mangle? Hadde jeg verdsatt alt jeg har like mye og høyt, hvis alt bare hadde vært enkelt og godt?

Jeg vil ikke bytte bort det vonde hvis det betyr at jeg også mister opplevelsen av det gode

noen ganger ønsker jeg meg det lett og enkelt, godt og behagelig, men hva jeg helst vil ha er nok av alt.
Nok glede til å tåle sorg, og nok motgang til å verdsette suksess, nok mørke stunder til å se og verdsette de gode, nok tårer til å krydre latteren med, nok erfaring til å utdype kunnskapen med, nok kjærlighet til å stå imot kulde og likgyldighet. Jeg ønsker meg ikke bare det gode, men jeg ønsker meg nok av alt

Alt har sin tid, det er en tid for alt som skjer under himmelen:
en tid for å fødes, en tid for å dø, en tid for å plante, en tid for å rykke opp,
en tid for å drepe, en tid for å lege, en tid for å rive ned, en tid for å bygge,
en tid for å gråte, en tid for å le, en tid for å sørge, en tid for å danse,
en tid for å kaste stein, en tid for å samle steiner, en tid for å ta i favn, en tid for å la favntak være,
en tid for å lete, en tid for å miste, en tid for å bevare, en tid for å kaste,
en tid for å rive i stykker, en tid for å sy sammen, en tid for å tie, en tid for å tale,
en tid for å elske, en tid for å hate, en tid for krig og en tid for fred.
(Forkynneren 3:1-8)

6 thoughts on “Jeg ønsker meg nok av alt

Add yours

    1. ofte tenker vi at det er bare godt som bringer velsignelse og frukt inn i våre liv,
      men balansen mellom begge sider lærer oss nye dybder og sider.

      Må Gud fylle dine skritt med styrke og må Hans fred fylle ditt sinn og roe dine tanker,
      må Hans omsorg vaske over deg og Hans forsørgelse fylle alle dine behov.
      Må Herrens kjærlighet strømme gjennom deg og fylle hjerte, ord og handlinger.

      Stor sommerklem til deg!
      Du er dyrebar og høyt elsket.

  1. Å være kronisk syk har jeg selv erfaring med. Jeg kjenner meg så altfor godt igjen i det du skriver. Å være kronisk syk handler om å balansere på en knivsegg; på den ene siden håpet og troen på at alt skal bli bedre en dag, på den andre siden pur realisme og nøkternhet. Den ene siden nærer lengselen etter lyset, den andre siden lærer meg å akseptere mørket. Begge deler må til; ubalanse den ene veien fører til å man skuffes igjen og igjen når forventninger blir brutt; den andre veien er en mørkets og depresjonens vei. Det handler altså om å balansere på en knivsegg og vekselvis lengte mot lyset – akseptere mørket.

    Det første man må gjøre når man blir kronisk syk er å skru ned forventningsnivået. Man kan rett og slett ikke forvente like mye av seg selv som før; spesielt hva angår hva man skal få gjort og utrettet. Det virker som om dette er lettere for enkelte – de er raskt der de skal være, mens andre (som meg) hele tiden må jobbe med forventningene til meg selv. Er jeg for ambisiøs? Vil jeg for mye? På den annen side – hvorfor skal man ikke være ambisiøs og ville mye; det handler tross alt om selve livet.

    Her hører også til at andre mennesker må skru ned forventningsnivået til den syke. Men – det er faktisk ikke den sykes problem. Selv om det kan oppleves slik. Voksne og litt perifere mennesker som ikke kan eller vil skjønne dette kan man simpelthen skyve fra seg med god samvittighet. Verre er det om det gjelder noen du er virkelig glad i, som f.eks dine barn. Da smerter det også ekstra. I dette tilfellet kan man ikke gjøre så mye annet enn å forklare situasjonen og begrensningene så godt man kan. Jeg tror barn egentlig forstår mye mer enn vi ofte tror. Og de kan faktisk unnskyldes fordi de er barn. Verre da med tankeløse voksne.

    Men som sagt; det handler om en balanse. Jeg strever fortsatt med å finne balansen og forbanner ofte meg selv og mine jævlig høye ambisjoner. Men jeg gir ikke opp…..

    1. Jeg vet ikke om jeg noen gang vil finne balansen helt… tror det blir litt fra en grøft til en annen. Tenker mange ganger at jeg mister så mye av meg selv, at det er vanskelig å godta at det må være slik… det er vanskelig å finne ro med den meg jeg er akkurat nå… og det å være tilfreds med at jeg gjør mitt beste er ikke alltid lett… Jeg vil alltid mer, kanskje er jeg ambisiøs, men jeg vet at det bor mye mer i meg av erfaring og kunnskap enn jeg får bruke.

      De færreste forstår og klarer å forholde seg til at det er slik, og det er tider der man må la andre mennesker gå fordi de er mer til byrde enn hjelp. Men spør du meg, blir aleneheten ganske ensom og tung etter npen år… selv om det ikke alltid er godt mennesker bringer, er det godt å inni mellom se ett annet ansikt… Kanskje er det lettere for de som kan jobbe litt? Jeg synes hvertfall det er tungt å gå ukesvis uten kontakt med andre…

      Og jeg har også den erfaringen at barn har lettere for å forstå og godta enn mange voksne. De hører hva jeg sier og synes det er bare rart og merkelig, men de godtar det og innretter seg så godt som barn kan. Vennene til guttene er morsomme å se på noen ganger når vi må si, du må snakke rolg for hvis ikke blir jeg dårlig 🙂 Mine gutter er gode til å akseptere (men de irriterer seg fælt over hva voksne kan si, tro og mene), selv om de er barn og mange ganger glemmer og også inni mellom gir blaffen- men det er jeg glad for, for da vet jeg at de ikke føler de må «passe på mamma», de vet fortsatt at jeg er den voksne med hovedansvaret og de opplever også at jeg er den voksne.

      Jeg gir heller ikke opp, verken håpet om en bedre morgendag (en eller annen gang), men heller ikke kampen mellom inneboende muligheter og alle mine begrensninger- neon ganger klarer jeg det godt, andre ganger er det bare vondt å måtte akseptere og godta…

      Håper du og din kjære gutt får gode stunder og opplevelser i sommer,
      og at du får hvile og ny styrke. Sommerklem til deg 🙂

  2. D er en tid for å bli leget og en tid for at jernstengene skal brytes i stykker. En tid for å legge bak det vonde og gå inn i løfteslandet. Herren din Gud vill gå foran og berede veien. For noe nytt spirer frem, som vill spire og gro. Og som Far gjorde ende på Jobs ulykker vil Han gjøre ende på dine!

    1. Takk!
      Det var ord som passer godt sammen med endel andre jeg har fått siste par månedene.

      Ønsker deg og alle velsignelsene dine en god sommer.
      Må fellesskap og gode opplevelser bli dere til del, må det være dager og stunder der glede, lykke og latter flyter så mye at alt kjennes godt og riktig ut. God sommer til dere alle!

      Vær da sterk, mitt barn, ved nåden i Kristus Jesus. (2.Tim.2.1)

Din tur til å dele :)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: