Jeg ønsker meg nok av alt

Noen ganger ønsker jeg at dagen var over og at det var godkjent å gjemme seg i drømmens verden…
når det er dager der guttene ikke er i helt godt humør og oppvasken flyter, når det er oppgaver og aktiviteter på rekke og rad og hjertet har fått en brist etter sårende kommentarer og brutte løfter.

men så tenker jeg ofte at jeg er jo heldig som har hva jeg trenger og at jeg kan kjenne at jeg lever.
Det er ikke alltid godt, og oftest er det langt fra lett, men jeg er takknemlig for hva jeg har.

Noen ganger skulle jeg ønske det var rosa skyer og rolig musikk…
i stede for hodeverk som stortromma i søttende mai toget som kun blir til bongotromming etter smertestillende er inntatt og fordøyd. Eller bare det å kunne nyte fuglesangen og sola som står opp uten å oppleve det som om noen dunker på hodet med jernstenger mens de lyser rett inn i øya med sterke lyskastere

men så tenker jeg at jeg er glad jeg kan ha gardinene trukket for og kan gjemme meg bak solbriller, ikke bare skjermer de mot lys men de gjemmer også bort mitt ikke helt friske utseende. Jeg er glad jeg kan høre minsten si «oi, så fin du var!» og at jeg kan glede meg over snurrende lysshow når eldsten leker med den nyeste nye leken. Noen av inntrykkene ønsker jeg bort fordi de plager og er smertefulle, men de gode ordene, klemmene og opplevelsene med guttene bringer glede og takknemlighet over at jeg kan både høre og se.

Noen ganger skulle jeg ønske at ting gikk på skinner og ordnet seg greit og fint uten kamp…

Noen ganger skulle jeg ønske at guttene var eldre og at de klarte mer alene og kunne bidra mer…

Noen ganger skulle jeg ønske meg mye rart, men det jeg hele tiden havner tilbake på er at jeg er glad og takknemlig for mye av hva jeg har. Kanskje kommer glede og sorg hånd i hånd, kanskje kommer ro og bråk side om side, kanskje kommer mørke stunder samtidig med de lysende gode… men hadde jeg kjent til glede om jeg ikke kjente til sorg? Hadde jeg kjent på tilfredshet og det å være fornøyd, hvis jeg ikke visste hva det var å mangle? Hadde jeg verdsatt alt jeg har like mye og høyt, hvis alt bare hadde vært enkelt og godt?

Jeg vil ikke bytte bort det vonde hvis det betyr at jeg også mister opplevelsen av det gode

noen ganger ønsker jeg meg det lett og enkelt, godt og behagelig, men hva jeg helst vil ha er nok av alt.
Nok glede til å tåle sorg, og nok motgang til å verdsette suksess, nok mørke stunder til å se og verdsette de gode, nok tårer til å krydre latteren med, nok erfaring til å utdype kunnskapen med, nok kjærlighet til å stå imot kulde og likgyldighet. Jeg ønsker meg ikke bare det gode, men jeg ønsker meg nok av alt

Alt har sin tid, det er en tid for alt som skjer under himmelen:
en tid for å fødes, en tid for å dø, en tid for å plante, en tid for å rykke opp,
en tid for å drepe, en tid for å lege, en tid for å rive ned, en tid for å bygge,
en tid for å gråte, en tid for å le, en tid for å sørge, en tid for å danse,
en tid for å kaste stein, en tid for å samle steiner, en tid for å ta i favn, en tid for å la favntak være,
en tid for å lete, en tid for å miste, en tid for å bevare, en tid for å kaste,
en tid for å rive i stykker, en tid for å sy sammen, en tid for å tie, en tid for å tale,
en tid for å elske, en tid for å hate, en tid for krig og en tid for fred.
(Forkynneren 3:1-8)