Jeg er så liten og svak og hva jeg har å tilby er så lite og betydningsløst.
Har du tenkt denne tanken i det siste, da har jeg noen ord til deg; Gud er fortsatt miraklenes Gud! Hvis du i det siste har kjent på følelsen av å ikke kunne gi og gjøre noe for Gud og andre, så ber jeg deg med hele mitt hjerte om å lese videre. Jeg tror Gud ønsker å tale til ditt hjerte om denne saken, jeg tror Gud ønsker å vise deg at Han ser ikke på ting med samme briller som du gjør.
Det er mennesker som leser dette som føler at det smarteste de kan gjøre er å gi opp. Når dagen er over er de tomme for styrke og/eller de føler at omstendighetene deres er så vanskelige at de har lite og ingenting å tilby andre. De føler at depresjonen prøver å overta den siste bit av glede som finnes og det er mange ganger mer tårer enn latter. De føler de er til byrde og ikke til hjelp fordi de kan ikke bidra slik de ser andre gjør. De føler at troen svinner mer og mer bort og at håpet om forandring og bedre dager snart dør ut.
Jeg skal vise deg noen mennesker fra Bibelen som var både små, ubetydelige og hadde svært lite å stille opp med i egne og andres øyne, men for Gud var de viktige og betydningsfulle nok til at deres svake hjertesukk og deres lille tros-steg forandret både dem, deres omstendigheter og omgivelser. La oss først se på hvem de var og så at Gud så noe helt annet i dem og deres situasjon enn både de selv og andre gjorde.
Den første vi skal snakke om er ei dame som det er blitt snakket om i 2tusen år. Hun kan ikke ha vært så ubetydelig da, tenker du, vel bli med meg til Markus 14 og historien om den fattige enken som gav det lille hun hadde. Dette var en dame som hadde mistet sin kjære ektemann og satt alene igjen. Hun hadde ingen statspensjon og det var virkelig harde og trange kår. Men det må ha vært noe i hennes hjerte som gjorde at hun gav de siste kronene hun hadde til Herren. For det var ikke mer enn noen kroner hun gav. Det må ha vært en tillit til at Gud og hans sak er verdt å støtte og hun må ha levd i overgivelse til Herren når hun gir de siste kronene hun har til Gud.
Hun trodde ikke det ble merket, men hva hun gjorde fanget virkelig Guds oppmerksomhet. Hennes offer var stort for Gud, for hun gav det lille hun hadde og ikke utav overflod slik de andre gjorde. For Gud var dette så stort at Jesus der og da brukte det som et eksempel overfor disiplene. Se på henne, hun er et forbilde. Tror du enken hadde tenkt at hva hun gjorde skulle fange himmelens oppmerksomhet? Aldri i verden om hun gjorde, men det gjorde det. Tror du hun tenkte at dette kom de til å snakke om på gatehjørnene og gi skryt og klapp på skuldra for, aldri i verden, men tenk i 2tusen år er denne historien blitt fortalt. I like mange år har den minnet oss om at Gud ikke ser på ting med samme øyne som oss. Hva som kan se smått ut for oss, kan være noe veldig stort sett med himmelens øyne.
Jeg har noen ganger tenkt meg hvordan det hele må være en gang i fremtiden, den dag vi er i himmelen og går rundt og snakker med andre. Plutselig ser jeg ei gammel kone komme mot meg med et stort smil (noe som ikke er rart siden hun er i himmelen!). Jeg begynner å snakke med henne og får høre at det var ikke lett på jord. Hun forteller om da hun hadde mistet mannen og sorgen var så stor, om at alt ble vanskelig fordi at nå var det ingen som kom hjem med mat eller penger. Hun forteller at det ble tommere og tommere i skapene og til slutt hadde hun bare noen få kroner igjen. Hun visste at Gud hadde lovet å hjelpe enker og farløse, men frustrasjonen og fortvilelsen var likevel merkbar. Det var da hun hadde bestemt seg for at de siste kronene skulle gå til Gud. De var ikke til mye hjelp for henne likevel, for hva annet enn mat for ett par dager rakk de til, så ville det være tomt. Nei, hun skulle gi dem til Gud. Hun husker hvordan hun snek seg mellom alle de andre menneskene, hun hadde følt seg ensom og alene, hun hadde følt seg utenfor og mislykka, men hun hadde også kjent en merkelig glede da pengene ble puttet inn i kista. Hun snudde seg og gikk hjem og… (nå ser jeg bare et smil som skinner som sola) … og jeg som trodde ingen merket meg. Men se her, sier hun, og viser meg en Bibel oppslått i Markus 14, SE! Jesus så meg, Jesus snakket om meg! Tenk at det lille jeg gjorde er blitt skrevet her! Jeg klarer fortsatt ikke helt å forstå det. jeg som trodde ingen merket meg og så fanget jeg Guds oppmerksomhet når jeg følte meg så liten, da jeg hadde så lite…
Den siste delen er selvsagt tenkt, men jeg tror at det er mange små handlinger som skaper store forandringer, og det er historien om den fattige enken et flott eksempel på. En liten, enkel handling fra et overgitt hjerte fanget himmelens oppmerksomhet og er blitt fortalt videre i 2tusen år. Hvem hadde trodd det?
Våre enkle og små handlinger vil kanskje ikke fortelles videre til millioner de neste århundre, men en ting er sikkert, våre små og enkle handlinger kan skape evige forandringer for andre mennesker og de kan fange himmelens oppmerksomhet. Når vi er på felgen men fortsatt velger å dele et oppmuntrende ord med en annen som sliter, ikke bare fanger det Guds oppmerksomhet, det gir liv og håp til et annet menneske. Når vi deler av de få pengene vi har, om det så bare er en hundrelapp ekstra, kan Gud mangfoldiggjøre både hva vi gir og hva vi har igjen gjennom å plutselig la oss finne gode tilbud eller gjøre at ting varer lengre enn normalt. Ikke bare vil vi få igjen for at vi har gitt av det lille vi hadde, men vår handling vil for andre bli et bevis på at noen ser dem og deres situasjon og at de bryr seg nok til å strekke ut ei varm og hjelpendes hand.
Om du føler at du ikke har mer å gi enn et smil, en klem, en liten oppmuntring, gjør det. Det oppleves kanskje som veldig lite ut for deg, men vær sikker på at det vil bety mye for den som får det. Samtidig viser det at til og med i din tunge stund tenker og ser du lenger enn egen smerte, kamp og fortvilelse- og det, det at du strekker deg ut når du selv har det tøft og vondt, det fanger himmelens oppmerksomhet. Den Gud som kan skape liv ut av ingenting kan mangfoldiggjøre våre små gjerninger og blåse liv og håp inn i våre få ord.
~ * ~ * ~ * ~ * ~
Under skriving merket jeg at enten ble det et veldig langt innlegg eller så måtte jeg dele det opp.
Jeg har valgt å dele det opp og heller gå mer inn på de enkelte delene enn jeg i utgangspunktet tenkte.
Neste del kommer om ett par dager.
Takk til alle for varm omsorg og delt glede og takknemlighet den siste tiden.
Det betyr mye for guttene og meg! Dere er en fantastisk gjeng!
Jeg prøver å få svart på kommentarer og mail, men er desverre ikke helt ajour.
med Gud i hverdagen 