Når de enkle svarene ikke holder

I kristne sammenhenger er det noen svar mange som sliter har hørt og det er:

1. «les Bibelen så vil alt bli bra».
2. «bare du kommer på møter så vil alt bli bra»
3. «jeg skal be for deg».

Men vi vet at det er ikke så enkelt. Det er ikke det at svarene i seg selv er gale, men de er ikke riktige heller. Når vi opplever at livet er tøft, at tvilen tynger og svar er mileveis unna, så er det ikke mye hjelp og trøst i slike svar. For det er jo ikke det at man ikke leser Bibelen eller går på møter eller at det ikke er oppmuntrende at andre sier de skal be for oss, men det er ikke nok.

Skal vi være ærlige med oss selv har vi alle tidvis gått i fellen med å gi enkle svar på store spørsmål. Hvorfor tillater Gud alt dette? Les Bibelen. Hvor skal jeg finne fred og styrke? Les Bibelen. Hvorfor er jeg så ensom? Gå på møter. Hvorfor er det så lite fellesskap? Kom på møtene våres du. Hvorfor er dagene så tunge? Jeg skal be for deg. Hvordan skal jeg klare å kjempe gjennom dette? Jeg skal be for deg.

De som har vært i frustrasjon, mismot, motgang og store prøvelser vet at dette ikke alltid er nok. Når tvilen om Guds tilstedeværelse og hjelp kommer rasende inn eller man føler at man får steinlass på steinlass med utfordringer, smerte og problemer tømt over seg, så trenger man mer.

Jeg tror på menigheten som et fellesskap som skal støtte, hjelpe og oppmuntre hverandre. Jeg tror at Gud mente vi ikke skulle trekke oss unna slike situasjoner og kun gi enkle svar. Jeg tror Gud tenker at vi skal gå inn i situasjonene og være den hjelper, støtte og oppmuntrer som andre trenger. Men dessverre er det for mange som opplever at andre ikke gjør dette, de får de enkle og lette svarene. De svarene som ikke krever noe av den andre, men som samtidig høres svært gudfryktige og hellige ut. Hvis de hadde vært rette, hadde de ikke da hjulpet mer? Men de gjør jo sjeldent det, så kanskje er det litt feil likevel?

La oss begynne med et viktig spørsmål: Hvorfor gir vi de enkle og lette svarene?
Helt ærlig tror jeg det er to ting som er hovedårsakene til dette. Den ene er at vi rett og slett ikke vet svaret og den andre er at vi ikke ønsker å gå inn i situasjonen og finne svaret sammen med den som sliter. Vi har rett og slett mer enn nok med oss selv og våre egne gode eller vonde dager, til at vi vil hjelpe en annen.

Men det er kanskje dette de av oss som sliter mest trenger? At noen er villige til å gi av sin tid og være sammen med oss, at vi sammen kan finne ut av alle de sammensurrede tankene og at vi sammen kan finne løsninger hos Gud og i Hans ord. Vi trenger at noen kommer inn i våre problemer og bærer dem sammen med oss, akkurat som Jesus kom som lys inn i en mørk verden og for å frelse de fortapte. Vi trenger at noen har medfølelse nok for oss til at de vil gi sitt beste for å hjelpe oss ut av det tunge og videre inn i noe nytt, akkurat som Gud gav sin eneste sønn fordi han elsket alle mennesker og han har framtid og håp for den enkelte. Vi trenger mennesker som våger og er villige til å være Jesu armer, bein og munn på denne jord og som vil dele Fars hjerte med de lidende. Vi trenger andre som tenker som Jesus: Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke (jf Matt. 9:12). Mennesker lik Jesus som ser det som sitt kall å forkynne og rope ut et god budskap for de fattige, frihet for fanger, at blinde skal få synet og at undertrykte skal settes fri (jf Luk. 4:18, Jes. 61:1). Vi trenger hverandre og Gud i andre.

Jesus er hodet for menigheten og menigheten skal fremstå som et enhetlig fellesskap, en familie. Det betyr ikke at vi alltid er enige, men vi skal være barmhjertige, nådige og gode mot hverandre. Det betyr ikke at vi alltid gjør alt rett, men at vi ydmyker oss og ber om tilgivelse og at vi får nye sjanser og hjelp til å klare bedre neste gang. Jesus sa at kjærligheten mellom de troende skulle være det sterkeste tegnet på at vi er hans disipler. Vi må nok skamfulle innrømme at det er ikke alltid slik…

Så to forhold som kan gjøre det vanskelig for dem som sliter å få den hjelp de føler de er i behov av. For det første, vet andre at du sliter? Vi er flinke til å ta på en maske og late som om alt er greit. Men hvis du virkelig trenger hjelp, så vær åpen om det. Ikke overfor alle, men for noen få nære du er trygg på. Eller kanskje finnes det samtale- og sjelesorgtilbud du kan benytte deg av? Tidvis er vi alle i behov av andres hjelp, støtte og omsorg, men det krever mot å ydmyke seg og innrømme det. For det andre, man har innrømmet at man trenger hjelp men opplever at ingen har tid eller viser vilje til å lytte og prøve å forstå situasjonen, de enkle svarene blir servert. Det gjør det tyngre enda tyngre og det gir mat til den tvil og frustrasjon som kan råde. Utfordringen her er å ikke gi opp, men fortsette å søke svar og hjelp, samtidig som man må vokte sitt hjerte og sin sjel så bitterhet og motvilje ikke får feste seg.

Gud har svaret på alle hvorfor og hvordan som er i hjertene, og han vil hjelpe alle som søker ham. Har du ikke mennesker som kan hjelpe deg så gi ikke opp med å søke Gud selv om du ikke forstår. Bestem deg for å ha tid til å lese Guds ord, bestem deg for å bringe frustrasjon, spørsmål og annet fram for Gud og vit dette: Gud forstår at du sliter og han vil aldri kappe av deg hånden av den grunn. Gud ønsker å hjelpe deg, han ønsker å elske deg og overøse deg med godhet og velvilje. Gi ikke opp og la ikke tvil få rom. Har Gud sagt han vil deg godt, så er det slik. Har Gud sagt han vil lede deg, så er det slik. Du får kanskje ikke svarene som skrift på veggen eller i tydelig tale, men Gud vil tale til deg gjennom sitt ord og han vil gi trøst til hjertet. Gud er nær deg selv om du ikke merker det.

Ja, det er hjelp å få i Guds ord. Ja, det er viktig å delta på møter (i fellesskapet). Ja, det er viktig med andres forbønn. MEN vi må også være med mennesker hvor de er. Jesus steg ned til oss, vi må stige ned til andre. Jesus ble verdens frelser og lys for en mørk og fortapt verden, vi skal reflektere det lyset inn i menneskers mørke. Jesus så ikke ned på dem som slet men han fikk inderlig medynk med dem, vi skal ikke trekke oss unna de som sliter, men gå nærmere dem og bli deres hjelper og støtte. Vi er alle knyttet sammen og vi skal alle hjelpe hverandre. Og skulle du føle du ikke får noe hjelp eller støtte fra mennesker, vit at Gud er nær deg og vil hjelpe deg. Du føler det nok ikke slik, men det er slik. Og skulle du trenge noen å dele tanker og lette hjertet for, men kjenner ingen du stoler nok på, så kan du skrive til meg.