Når tvilen tynger

«Om å stole på Gud når det stormer» var ordene som bragte noen til bloggen i morgentimene. Og selv om jeg kjenner et sukk i hjertet, for jeg vet det er ordentlig tungt og vanskelig noen ganger, måtte jeg også smile litt- for er det noe jeg har skrevet mye om så er det nettopp dette. Jeg skal ikke skrive noe nytt innlegg i forhold til temaet akkurat nå, men jeg ble minnet om et jeg skrev i bloggpausen min som fortsatt lå i kladd-boksen, så det kommer nå. Ønsker alle som er innom ei god helg! Guds rike fred og velsignelse. Og skulle det storme så velg å tro på tross av følelser og omstendigheter. Når vi ikke kan se Guds hånd i livet vårt, må vi velge å stole på hans hjerte. Gud er trofast. Han vil kanskje ikke gjøre det vanskelige lett, men han vil gjøre det mulig. 

Tomas er veldig kjent som Tomas Tvileren. Han blir ofte litt dårlig fremstilt og vi snakker på en måte ned om ham. Tomas er han som tvilte, Tomas er han som ikke kunne tro, Tomas er han som måtte se, Tomas er deg og meg.

Ja, vi har alle den tvilen Tomas kjente på i oss. Kanskje noen mer enn andre? Men vi har alle kjempet med tvil. Den tette, litt kalde tåka som legger seg rundt hjertet og gjør at vi ikke kan se et skritt videre. Den tåka som gjør at vi føler vi mister oversikten og kontrollen. Den tette tåka som gjør at vi ser ikke hvor neste steg ender. Vi fanges gradvis inn og plutselig vet vi ikke ut eller inn, plutselig hører vi ikke annet enn egen pust og kjenner eget hjerte dunke som trommer i ørene. Vi blir forvirret, hvor er veien videre? Vi blir frustrerte, hvor skal jeg vende meg? Vi blir motløse, vil jeg finne veien ut av dette? Vi blir små.

Hva kan skape eller fremkalle slike situasjoner i våre liv? Det kan være prøvelser som vipper oss av pinnen og gjør at vi ikke klarer å fokusere på Gud. Det kan være sorg som fyller hjertet på en slik måte at vi i stede for å ta imot Guds trøst stenger den ute. Ikke fordi vi ikke vil ha trøsten og hjelpen, men fordi vi ikke klarer å se og høre den. Det kan være økonomiske vanskeligheter som fjerner sikkerhet og trygghet, og vi blir så overveldet og frustrert at vi for ei tid ikke ser løsningen. Det kan være mennesker vi er glad i går igjennom prøvende tider og vi ser ikke at det blir bedre. Det er mye som plutselig kan ta oss inn i tvilens tette tåke.

Men plutselig, som Jesus plutselig kom gjennom døra, kommer Jesus inn i tåka. Han kommer helt bort til oss og forsikrer at jeg er her, du er ikke alene. Han tar oss i hånda og leder oss et skritt om ganga. Og mens vi går der sammen med ham slipper frykten og tvilen takk. Hans varme og hans lys får tåka til å tynnes, sprekke opp og til slutt er den som forduftet som morgendis for sola. Like plutselig som vi havnet i tåkedalen er vi nå ute i åpent landskap og kan se klart igjen.

Jo, Jesus vil vi skal tro uten å se, han vil vi skal stole på at han vil holde alle sine løfter. Men Gud vet også at det for mange av oss er en prosess der vi først må erfare før vi kan tro. Når vi har erfart mange nok ganger at Gud er trofast og kommer oss til hjelp og redning har vi intet problem med å tro i prøvelsens stunder, men vi var ikke slik. Det er Gud som har tatt oss ut av tvilens tåke gjennom at han kom inn i vår tvil og lot sitt lys skinne klart. Vi fikk igjen se ham klart og tydelig foran oss, vi fikk igjen erfare at han er god.

Tomas tvilte kanskje, men hvem av de andre trodde de ord de hørte om at mesteren var oppstått? Måtte ikke også de få erfare at de ord de hørte var sanne? De andre fikk se og høre før Tomas, men da Tomas endelig fikk se trodde han like mye som de andre.

6 thoughts on “Når tvilen tynger

Add yours

    1. God helg til deg og dine også.
      Klem 🙂

      «Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!» (Fil. 1:2)

  1. Kjære gode Cecilie…Har sittet her og lest det ene innlegget etter det andre her nå – og ser jo at jeg hadde litt å «ta igjen». Har vært fraværende – og du vet hvorfor – så det trenger jeg ikke si så mye om. Men jeg kjenner nå at det knyter seg i magen – skulle så gjerne ønske jeg kunne vært der mer for deg, for jeg ser at du har hatt det vanskelig – mer enn vanlig. Jeg skulle så gjerne gitt deg en klem, proppet deg full av håp, mot, styrke og alt det der – men så vet jeg jo at du har din styrke i Herren – og at du har en enorm evne til å snu det vonde til noe godt…men likevel…enn klem, det trenger vi alle…og noen å bare være sammen med når det stormer litt…
    Tomas tvileren kjenner jeg meg forresten igjen i- Jeg har vært som ham mange ganger, men hcver gang har min tvil blitt gjort til skamme. Som du skriver – plutselig – og aller helst når vi er på randen av å kjenne at nå er det så nok – da viser Jesus seg, og er der og kommer med noe høyt ventet….oftest i tolvte time. Er det ikke rart?
    Kjære venn – du vet hvor jeg er, ikke sant – også vet du at jeg ber for deg så ofte jeg husker. La ikke hjertet bli grepet av angst…Og du – Han bærer, når du selv ikke klarer gå. Og jeg skal be om at Han sender noen oppmuntringer din vei dagene som ligger foran…Må Gud velsigne deg og resten av helgen din. Klemmer….

    1. Kjære, gode deg!
      Jeg vet at du har hatt nok med ditt, og jeg vet også at kommer det noe «alvorlig» i boksen din så svarer du selv om du egentlig ikke orker, og jeg vet at blir du minnet om noen så sukker du til Gud om dem hvis du ikke orker tenke ord. Du er der du skal være; På kne for Gud, med hjerte for andre og med armene rundt dine nærmeste. Du har hatt nok med ditt har jeg tenkt, og derfor har jeg spart deg for mitt fordi jeg vet at guttene og jeg blir ivaretatt og er i de tryggeste hender.

      Jeg skal ikke skyve under stolen at humper i veien som de vi har hatt de siste månedene er både tøffe, såre og utfordrende- men det er i de tider vi virkelig trenger Gud vi ser hvor stor hans nåde, kjærlighet og trofasthet virkelig er- og han er trofast! Vi har det godt til tross fot alt, og denne tiden har også økt min takknemlighet for hvor godt vi egentlig har det. Jeg er tross alt ikke så dårlig veldig ofte, og det er vi glade for!

      Ja vi føler ofte Gud kommer i trettende time, gjør vi ikke? Og ofte er vi ikke helt flinke til å vente i stillhet og tillit. Jeg er glad vi kan lese om mange i Bibelen som opplevde det samme, at det kunne være både tungt og vanskelig å vente. Så tar vi til forbilde de som stod i troen mens de ventet og gikk seirende ut av de tidene, og de som lot frykten vinne over troen tar vi som ‘advarsel’. Vi står alltid på valg, skal vi tro Guds ord og løfter eller skal vi legge oss under for frykt og mismot? Vi har kanskje noen fall og feile veivalg underveis, men vi tjener en god og nådig Gud, han tar oss tilbake på rette vei!

      Vel vennen, da sier jeg nok for denne gang, jeg har ikke glemt deg og har tenkt å skrive etter hvert, men for nå har jeg valgt å la det være fordi jeg vet dere har hatt mer enn nok. Du er i hjerte, tanker og bønner! Kjempeklem til flotte og skjønne du! 🙂

Din tur til å dele :)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: