De vanskelige valgene

Noen ting er enkelt å velge mellom, som: Skal jeg ha brunost eller leverpostei  på skiva? Andre valg er betraktelig mye vanskeligere å ta, som: Skal jeg bryte kontakten med vennegjengen eller ikke? De siste ukene har jeg tenkt en god del på det med de vanskelige valgene vi bør ta her i livet. Jeg sier bør, for det er endel som ikke velger siden de synes det er vanskelig å bestemme seg, andre fordi de er redde for hva andre vil mene og tenke om dem  Frykt kan hindre oss fra å ta gode valg for oss selv og de nærmeste rundt oss. Frykt kan også hindre oss fra å gå inn i Guds beste for oss.

De vanskelige valgene oppstår oftest når vi må ta valg som vil gå på tvers av hva andre oppfatter som greit og normalt. Det er da muligheten for å bli misforstått og mislikt oppstår og det er da vi virkelig må tenke gjennom hvem vi er og hvilken vei vil vi ta i livet. Flyter vi med strømmen og aldri gjør oss opp egne meninger, slipper vi dette, men vi mister også muligheten til å ta kontrollen over eget liv og muligheten til videre utvikling og modning. Valget står faktisk mellom å eie eget liv og egen identitet, og det å være eid av andre rundt oss.

For noen år siden satt jeg ganske forundret og hørte på ei dame på godt over 50 år fortelle. Hun sier at hun aldri har bestemt selv, at hun har alltid gått med strømmen og gjort og vært etter som verden rundt henne forandret seg. Hun forandret stil, tankemåte og væremåte etter som krav og forventninger rundt henne endret seg. Jeg ristet på hodet (inni meg) og spør om hvorfor hun har levd slik så lenge? Og ærlig er hun: Hun vet ikke hva hun tror og mener, hun er redd for å miste andre mennesker ut av livet og hun er redd for at andre skal synes mindre godt om henne. Derfor har hun levd som hun trodde andre forventet. Ved å gjøre det mistet hun seg selv, hun visste egentlig ikke hvem hun var og hva hun mente, med unntak av når det gjaldt hvordan et «ordentlig hjem» skulle se ut- der var meningene sylskarpe (og dømmendes overfor annerledestenkende).

Hvem er jeg og hvem vil jeg være er spørsmål vi må stille oss selv. Vi må våge å kikke innenfor fasaden og finne ut hva vi egentlig mener er viktig, hvem vi egentlig er- og vi må velge hvor vi ønsker å gå. Og for å være tro mot seg selv kreves det endel ganger at vi går mot strømmen og andres oppfatninger av godt og riktig.

Hvis jeg synes det er greit å være enslig, skal jeg da la andre presse meg til å mene at ekteskap er riktig og det beste for meg? Hvis jeg ikke liker baksnakkelse og sladder, skal jeg da fortsette å være sammen med mennesker som konstant deler slike historier? Hvis det å kjøpe nytt gjør at andre vil inkludere meg, skal jeg da gjøre det? (for er det egentlig meg de aksepterer da?). Det er mange spørsmål vi kan stille, men det viktige er at vi finner ut hvem vi er, hva vi tror på og hvor vi vil. Vi må selv eie egen identitet og eget liv, ikke la oss drive med av trenders vinder i alle mulige retninger.

Kanskje er dette en av de ting vi som foreldre burde være flinkere til i dag? I stede for å proppe ungene fulle med ord som : Du kan bli hva du vil! (noe ingen av oss kan), skulle vi ikke heller hjelpe dem å forme egen identitet, finne sine styrker og svakheter, gi dem mot til å stå på egne meninger og for egne valg og gi dem ryggrad, styrke og redskaper til å takle den livets motgang de må møte?

I forhold til å leve som kristen kommer det enkelte ganger opp endel ekstra valg som vi kanskje ikke møter ellers. Mange av de er knyttet til forskjeller mellom hva Gud sier er riktig og godt og hva samfunnet rundt oss stempler som riktig og godt. Da er valget, hvem vil jeg følge? Gud eller samfunnet rundt?

Bibelen omtaler ofte hva vi er omgitt av som «verden», og Gud sier at vi ikke skal skikke oss lik verden. Det betyr at det er endel ting som andre synes er greit og riktig, ikke er det for de troende. Det er ting samfunnet aksepterer som Bibelen kaller synd. Har vi ting i livet vi vet strider mot Guds ord, kan vi ikke forvente at vi får alle himmelens velsignelser regnendes ned over oss og vi vil også slite med å høre Guds stemme og ledelse tydelig. Dette fordi våre synder stenger Gud ute. Det er på sin plass å nevne at dette gjelder de som bevisst blir værende i ting de vet ikke er riktig, ikke de som kjemper med å bli fri men nå og da faller tilbake i «gamle synder».

Uansett om vi er troende eller ikke blir vi alle stilt ovenfor mange vanskelige valg, utfordringen ligger i om vi vil bestemme selv hvilken vei vi skal gå eller om vi skal la andre bestemme for oss. Bestemmer vi selv, uavhengig av hva andre synser og mener, så er det vi selv som staker ut egen kurs og former egen identitet. Velger vii ikke utfra oss selv, men lar omgivelsene styre skutas retning, lar vi andre bestemme hvem vi skal være. Hva vil du? Eie egen identitet og liv eller la andre bestemme og ha kontrollen over deg og ditt liv?