Liker du å bli mobbet eller?

Gutten kikker på meg med tårer i øynene og stiller spørsmålet: «Liker du å bli mobbet eller»? Jeg svarer som sant er at nei jeg gjør ikke det og at jeg vet det gjør skikkelig vondt inni oss når det skjer. Vi snakker og jeg prøver å trøste, selv om det føles ut som om det kommer til kort. Mobbing stinker og som naboen har sagt flere ganger: «Hvorfor kan ikke alle bare være greie mot hverandre»?

Mobbing er ett stort problem i vårt samfunn og har vært det lenge. Jeg husker det fra egen oppvekst og historiene og skjebnene jeg har møtt oppigjennom årene er mange fylt med mobbing. Hvorfor må vi rakke ned på andre for å føle oss bedre og tøffere selv? Hvorfor må noen banke opp andre fordi de er pene og populære blant guttene? Hvorfor må vi bare kommentere negative ting og aldri positive? Mobbing stinker. Mobbing. ødelegger. Mobbing har tatt og vil ta liv. 

Mobbing er ikke noe vi bare skal se gjennom fingrene på, det er ett alvorlig problem for samfunnet og spesielt for enkeltmennesker. Samfunnet blir skadelidende fordi mennesker med gode egenskaper og ressurser blir satt på sidelinjen siden andre har «knekket» dem og mennesker forsvinner inn i håpløshet, depresjon og annet fordi de opplever å stadig bli satt utenfor, rakket ned på, utfryst, uthengt, baksnakket og annet.

Bibelen sier ikke noe om mobbing direkte men den sier mye om hvordan vi skal behandle hverandre. Vi skal elske hverandre, oppmuntre hverandre, være snare til å lytte og sene til å tale, vi skal bare si og gjøre det som bringer godt og vi skal ikke gjøre forskjell på folk. Så har vi den gylne regel son de fleste kjenner: «Det du vil andre skal gjøre mot deg skal også du gjøre mot dem.»»

Ingen av oss vil bli mobbet, uansett form, vi ønsker aksept, respekt, omsorg, barmhjertighet og å bli inkludert. Vi ønsker å være på «go’fot» med mennesker rundt oss og at andre ikke er ute etter å såre, skade eller rakke ned på oss. Og vi skulle kunne forvente dette, men det kan vi bare ikke i den verdenen vi lever i.

Bibelen sier at det er to grunnleggende krefter som kjemper mot hverandre, det gode og det onde, Gud og djevelen. Det er ikke mye krefter som kreves av oss (kun en dose ærlig innrømmelse) for å se at det er mye vondt rundt oss og at det er en stadig kamp mellom disse to. Og i den kampen står vi alle. Vi kan enten gjøre og si godt eller vondt. Enten bygger vi opp eller så river vi ned. Det er liksom ikke mye mellom der, det er enten eller. Vi er alle deltakere på slagmarken og vi må alle bestemmee om vi vil «slakte ned» de ved vår side eller om vi vil hjelpe dem å stå støtt og kjempe for dem.

Og er det ikke vi som utsettes for angrep fra det onde gjennom andre, så har vi et ansvar for å beskytte og hjelpe de som opplever dette. Jesus sier at han kom for de svake og utstøtte, for de som trenger hjelp og legedom, for de som ikke klarer selv og er i behov av noen større og sterkere enn seg selv.  Og som Jesu etterfølgere har vi fått i oppdrag å stille opp, styrke og støtte de som er svakere, de som er utstøtte, de som trenger det.

Det er ikke alltid lett å vite hva man skal gjøre, men vi må våge å bry oss, vi må våge å tale den svakes sak, vi må gjøre noe. Hvis vi ikke gjør noe, uansett hvor lite det kan føles ut, så lar vi det onde og vonde vinne fram. Bibelen sier at vi skal overvinne det vonde med det gode, og vi må aldri unnlate å gjøre godt og hjelpe hvis vi har mulighet.

Her hjemme snakker vi om at selv om andre gjør vondt mot oss, trenger vi ikke svare tilbake med samme mynt. Vi er alle på valg, velger vi godt eller vondt? Galt er like galt selv når andre har gjort noe mot oss først. Det er ikke lett å velge det gode når man selv opplever å tråkkes på, men mulig. Men vi trenger hjelp, vi trenger at noen omslutter oss med omsorg og viser på en praktisk måte at de bryr seg. Enten ved at de snakker med de som slenger dritt eller oppfører seg dårlig, eller at de velger ekstra tid med oss, eller at de tar noen tøffe samtaler sammen med/for oss eller annet. Det er flere ting som kan gjøres, men det viktigste er at noen ser oss, at noen tror oss, at noen ser alvoret og at de faktisk bryr seg nok til å gjøre noe. Sympati uten handling hjelper lite, ja det kan faktisk være med på å ødelegge mer da dét også blir en episode der mennesker oppleves som tomme ord uten påfølgende handling… Vi må ikke bare si vi er imot mobbing og at det er noe fysjete greier, vi må i hele vårt liv vise gjennom ord og gjerning at dette er ondt og uakseptabelt og vi må kjempe mot det ved å involvere oss når det trengs.

Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem. (Matt. 7:12)

For det er Guds vilje at dere ved å gjøre det gode skal stoppe munnen på uforstandige og tankeløse mennesker. (1. Pet. 2.15)

5 kommentarer om “Liker du å bli mobbet eller?

Legg til din

  1. Du beskriver dette temaet og samfunnsproblemet på en veldig tydelig måte, både årsak og virkning. Jeg tenker at mobbing på være det diametralt motsatte av hva Bibelen kaller nestekjærlighet, og som du skrev vet vi hvor det kommer fra! Jeg skulle ønske vi som samfunn virkelig kunne sette nulltoleranse for dette problemet og at hver enkelt så sin oppgave i å stille opp for den svake part. For vi har alle sett disse feige handlingene en eller annen gang!

    Takk for et betimelig innlegg, må Gud velsigne deg og dine!

  2. Hei! Titter innom bloggen din jeg og legger igjen en hilsen. Skjønner at ting har gått fra vondt til verre, og jeg kan ikke annet enn å håpe og tro at vinden snart vil snu til din fordel.

    Det går greit her selv om noen dager er verre enn vondt, men stort sett på det jevne med meg.

    Det tema du tar opp her er viktig, og jeg er helt enig med deg i at handling må til. Fine ord og festtaler er en ting, men når vi ser et medmenneske lide så må vi handle.

    Ønsker deg alt vel C !

    1. Godt og høre at det går greit med deg, du er i tankene vet du! De gode dagene gir oss ballast til å tåle de tyngre, som glede gir styrke til å tåle smerte.

      Håper du får en fiiiin sommer der de gode opplevelser, de gode stunder og det nære fellesskapet får en sentral plass

      Klem og ønsker om alt godt!

  3. Mobbing er fælt, men også ett uttrykk for hva som bor i menneskene. I dagens samfunn så ønsker vi å positivisere alt, men ondskap finnes og den ligger i menneskenes egne hjerter. Selv fra barn er små, så ligger ondskapen der: De som ser at de har kraften til å undertrykke, så splid og å herske, føler at den makten gir en beruselse. De forstår ikke andres lidelser, om ikke annet om de selv havner i samme situasjon.

    Selv i menigheten finnes det mobbing. Om du ikke er som alle A4 er, eller om du sliter med ting eller at du ikke «underordner» deg pastoren, menigheten eller fellesskapet, så kan du lett bli fryset ut.

    Denne falske enheten bygges på at vi er alle like og ingen stikker seg ut. Og er man hel-frelst og er den orginale figuren som Gud opprinnelig har skapt deg til å være, så er det lett å bli ett mål. For Gud avskyr A4 formaten, han ønsker at alle Hans barn skal være den orginalen de var når Han skapte dem (i mors liv).

    Har selv opplevd mobbing mot mine barn. Og den verste var når min eldste gikk på en kristen skole. Det var ett råttent eple der, og denne dro med seg flere i en felles kampanje ved å fryse ut, hakke på, slenge sure bemerkninger og andre mer fysiske ting. Men læreren hørte ikke på oss. Hun tok gjerne min datter like mye som de andre, for hun skulle være «rettferdig».
    Men sannheten var at hun ga ett enormt fortrinn og oppmuntret mobberne til å fortsette. Etter 2-3 år med dette, så tok læreren dem endelig på fersk gjerning i å gjøre noe enormt dumt mot min datter. Men selv da så klarte hun ikke å gjøre noe med det. Og foreldrene til mobberen ble så sur at de tok ut datteren sin fra skolen, fordi hun ble tatt i mobbing, for det var jo selvfølgelig ikke sant i deres øyne. Så gjorde læreren noe enda mer dumt. Min datter spilte piano, noe mobberen også gjorde. Og på den siste skoleavsluttingen (for mobberen) så fikk hun spille hovednumret. Altså, hun fikk ingen straff, men ble heller æret.

    Jeg har også ett annet barn på en kommunal skole, og hun har visstnok blitt læreren svarte får. Hun får skylden for det meste, fordi barna vet hvordan de skal manipulere læreren, når læreren ikke ser, sånn at læreren tvinger min datter å be om unnskyldning for ting hun ikke har startet eller har vært med på. Egentlig er min datter flink til å forsvare seg, men det får man visstnok ikke lov til. Og forsvarer hun seg ikke, og går til læreren og sier i fra, så likevel, så får hun stort sett aldri retten sin. Her er det snakk om mange som lærer å være øyentjenere for læreren, som da får sin ros av denne. Og hele samfunnet er bygd opp på mange sånne dårer.

    Så lenge samfunnet er mer opptatt med å være positv enn å være rettferdig, så blir også dommen urettferdig mot de som gjør onde ting, kontra de som opplever å bli hengt ut. Da er det godt å vite at Evighetens Gud kan du ikke lure. Her må alle bli stilt til ansvar, om de ikke har søkt om Jesu blod renselse fra sine synder. Og dommen er hard mot alle som lever i urettferdighet hele livet.

  4. Det er ikke lett når man kjemper for barna sine og opplever å stadig møte veggen… det er mye vi ønsker de små skulle vært skjermet for, men jeg har funnet ut at jeg i stede for å tenke slik må lære dem å takle det vonde og dumme… Lvet er ikke rettferdig, men takk Gud, Kristus er vår rettferdighet.

    Jeg ser litt paradokset i at vi stadig skal hjelpe hverandre til å oppføre oss bedre (vi må selvsagt gjøre det), for jeg vet at problemet ikke kun ligger i manglende forstålse, men dypest sett i hvem vi mennesker er, en fallen skapning. Derfor er det også viktig for meg å forklare barna at de vil oppleve mennesker som vil fortsette med dumme ting selv om de får beskjed om at det er galt, akkurat som de vil oppleve at enkelte forandrer seg etter å ha blitt forklart. Men uansett hvordan andre er mot dem, så har de ansvar for egne ord og handlinger (selv om jeg vet det tidvis er vanskelig og vi ikke alltid klarer). Når de opplever verdens urettferdighet blir det utrolig viktig at de opplever at noen velger dem, tror dem og kjemper for dem.

    Takk for ærlig og sår kommentar, tror det er viktig at vi løfter fram dette slik at andre ser at det er ikke bare ett «lite og overflatisk» problem som «går over av seg selv».

    Gleder meg sammen med dere for alt det gode som skjer hos dere! Tenker at det er «ett skifte» som kommer ikke bare sett med menneskers øyne, men også i det åndelige. Må Gud gi dere styrke til å stå støtt og må hans kjærlighet binde dere tettere sammen.
    Guds fred og velsignelse!

Din tur til å dele :)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: