å se Guds hjerte gjennom andres hender

Denne uken er blitt fylt med mye jeg aldri kunne forestille meg. Mammahjertet har banket hardt for den ene gutten og jeg har kjent på smerte, tristhet, glede og takknemlighet. Han er blitt prøvet på flere områder de siste dagene, både med mobbing, helse (mulig operasjon i siktie) og annet. Jeg har gjort hva jeg kunne gjennom å ta på alvor, trøste, forklare, berolige og handle på hans vegne. Vi trenger alle å oppleve at noen stiller opp for oss og kjemper for oss. Kanskje blir ikke det dumme og vonde borte, men å oppleve at noen tror oss og kjemper for oss løfter mange tunge byrder av et såret sinn.

Vi har snakket om at den gutten som har hatt min sønn som hakkekylling kanskje ikke forstår hva han gjør. Kanskje skjønner han ikke at slike ord og slik oppførsel er uakseptabelt og gjør andre leie seg. Og guttungen min har forstått at det er faktisk godt mulig, det kan jo faktisk være at han ikke forstår… Vi har også snakket om at det er viktig at vi velger å oppføre oss godt til tross for hva vi møter, og at selv om det kan være vanskelig når vi opplever vonde og leie ting må vi gjøre vårt beste.

Forrige uke gikk jeg og tygget på linjen «tilgi dem Far, for de vet ikke hva de gjør» og den er kommet til nytte denne uken. Jeg har liksom hatt en anelse om at «mobberen» faktisk ikke forstår. Og det har vist seg å være noe sannhet i det. Han har fått forklart hva han ikke skal gjøre, han har bedt min gutt om unnskyldning og de to har startet på nytt. Og det har vi også måtte snakke om. Hvis han virkelig ikke forstod, noe som ser ut til å være saken, hvordan skal vi da oppføre oss mot ham nå?

Er det riktig å unngå ham? Er det riktig å snakke stygt om han siden han har gjort det samme om andre selv? Er det riktig å si til venner at «er du med ham vil ikke jeg være med deg»? Er det riktig å vise finger til ham?

Jeg spurte gutten min om hvordan han trodde det var å være den andre gutten nå, om han trodde det var lett for den andre å vite hvordan han skulle oppføre seg mot ham nå? Om han trodde at den andre kanskje var litt flau og litt usikker på hvordan han skulle være mot min gutt nå. Og jo, etter noen sekunders tenking fant gutten ut at det er nok ikke lett å være den andre gutten akkurat nå. «Men hva kan du gjøre for å hjelpe han da»? var mitt neste spørsmål. Det blir stille før «nei, det vet jeg ikke» kommer.

I Ruts bok i Bibelen leser vi historien om Naomi, Rut og Boas. Naomi flyttet med mann og barn til utlandet da det var lite mat der de bodde. Det gikk greit i starten og de har det godt og sønnene vokser til og gifter seg. Naomi opplever etterhvert å miste både mann og sønner. Hun sitter igjen som enke, noe hennes to svigerdøtre også gjør. Den ene velger å bli i sitt hjemland mens Rut velger å følge med Naomi tilbake og også å tjene hennes Gud. I denne boken får vi bl.a. et nydelig bilde på hvordan Jesus en gang vil komme og bli menneskers forløser og hjelper, vi får lese om hvordan Gud virker i menneskers ordinære hverdagsliv og vi leser om hvordan en utlending av ingen stand (som Rut kaller seg selv) får finne og oppleve favær hos en gudfryktig mann (for å nevne noen få ting). Denne mannen heter Boas og er en helhjertet Gudsmann med sterk integritet som ikke bare sier «Gud velsigne deg» men som lever det ut. Gud legger i hans hjerte å vise favør og velvilje mot Rut og gjennom hans godhet, nåde og omsorg får Rut en konkret erfaring og opplevelse med Guds godhet, nåde og kjærlighet- hun får erfare Guds hjerte gjennom et annet menneskes godhet, eller som jeg skrev i tittelen: å se Guds hjerte gjennom andres hender.

Jeg forstår godt at gutten min ikke visste hvordan han skulle håndtere situasjonen jeg la fram for ham; hvordan hjelpe den andre gutten til å forstå at det er i orden nå? Jeg sier at kanskje kan du si noen fine ting til ham som å skryte av ham når han klarer noe? Kanskje kan du spørre om han vil være med å finne på noe med deg og noen andre? Kanskje hjelper det at du sier hei og smiler til ham hver gang du møter ham?

Jeg har ikke minnet gutten min om at Jesus også sa: «Far tilgi dem fordi de vet ikke hva de gjør» og heller ikke fortalt om de historiene i Bibelen der vi ser at Gud strekker seg ut og viser mennesker nåde, godhet og velvilje gjennom andre- men det gjennomsyrer alt vi har snakket om. Vi trenger å være rause mot andre og vi trenger å velge å tilgi, vi trenger å velge å være trofaste i våre liv og vi trenger å strekke oss lenger enn hva som forventes av oss for å hjelpe andre. Ikke fordi vi er så gode av oss, men fordi vi selv er blitt møtt med- og omsluttet av- nåde, omsorg og godhet. Ikke fordi vi skal vise oss frem, men fordi vi selv vet hvor godt det er å bli møtt på en slik måte. Og gjennom å velge å leve slik vil vi også gi andre et lite glimt av Guds hjerte.

10 thoughts on “å se Guds hjerte gjennom andres hender

Add yours

    1. Det er mye man skulle ønske man kunne skjerme barna fra, men i de fleste tilfeller er det bedre at de opplever at noen kjemper for dem, at de tas på alvor og at de gjennom erfaring lærer hvordan vi best kan håndtere det vanskelige og vonde. Livet vil alltid bringe tunge tider og heldig er den som har lært hvordan man skal stå gjennom de vonde dagene. Men sårt er det å se på, det skal det ikke legges skjul på.

      Håper du hadde en god pinse skjønne du!
      Kjempeklem 🙂

  1. Mobbing er dessverre veldig vondt for den som blir utsatt for det. Når det gjelder barn er det et kjempeproblem.
    Ungdom og voksne har litt mer ballast til å takle det på en bedre måte en barn.
    Vi voksne har et stort ansvar for at våre barn lærer respekt, nestekjærlighet og toleranse. Det er nok slik at ikke alle får denne ballasten med hjemmefra.
    Det viser seg at de som mobber ofte får stor skyldfølelse etter som tiden går, de skjønner at det de har gjort er vondt og leit for de som får gjennomgå og de angrer.
    Det er viktig at de som blir mobbet skjønner at det ikke er noe feil med dem, men heller tvert i mot.

    Vanskelig å oversette til norsk, men:
    «The way people treat you, is a statement about who they are as a human being. It is not a statement about you.»

    Jeg håper at gutten din skjønner at den som mobber er den som har problemer. Det kan selvfølgelig være vanskelig for barn å skjønne det, all den tid det er de selv det går ut over. Er det særlig ondskapsfullt og fysisk er det lov til å si i fra og forlange at noe blir gjort, på skolen og i hjemmet. Man behøver ikke tåle alt, spesielt for barn sin del.

    Et smil i fra noen som har den Hellige Ånd, er et smil i fra Gud. Et slikt smil oppveier mange tunge dager, også for gutten din, husk det.

    Jeg ber om at det ordner seg for dere og Gud velsigne deg og dine!

    1. Gutten min forstår mye til 9 å være og han håndterer ting utrolig flott alderen tatt i betraktning. Jeg er utrolig takknemlig for de lærerne vi har fått da de er av typen «strenge, men snille» og tar tak i ting som dette når vi bringer det opp. Jeg har hatt samtaler med vår lærer og også den andre gutten sin lærer og min gutt vet at vi har gjort hva vi kan for at han skal få det bedre (og også at vi følger med og vil gjøre mer hvis det viser seg nødvendig). Guttungen er veldig fornøyd med hvordan ting har skjedd og vi er enige om at nå begynner vi på nytt i forhold til den andre gutten, han må jo få sjansen til å vise at han har forstått hvor dumt alt var.

      Mobbing er alvorlig og som du sier, barn har ofte mindre ballast til å tåle og til å takle bra. Det rare er at vi lever i et samfunn der voksne sier at barn må ta seg sammen og tåle hva de som voksne aldri ville tolerert… paradoks de lux spør du meg… hva enkelte mener barn skal tåle ville de aldri tolerert selv på egen arbeidsplass. Utrolig viktig at vi foreldre stiller opp og kjemper for barna våre. Vi skal ikke la ting gå for lenge i håp om at det gir seg, vi trenger å vise barna at vi ser, forstår og tar på alvor hva som er vondt og vanskelig for dem. Gjennom det vil de finne styrke i seg selv, aksept for den de er og de vil også lære å håndtere lignende situasjoner selv. Når de opplever at de blir trodd og sett kan de selv bringe «Guds smil» videre til andre.

      Veldig godt uttrykk det der, ofte glemmer vi at andres oppførsel mer uttrykker dem enn oss… selvsagt kan vi ha gjort grove feil som gjør at vi selv er skyld i at andre behandler oss dårlig, men uansett er vår oppførsel uttrykk for hvem vi er og hvordan vi velger at vi ønsker å være.

      Takk for god kommentar Stein, og velkommen til begge bloggene!
      Guds fred og velsignelse

      1. Kjære Cecilie,
        Jeg er innom bloggene dine neste hver eneste dag, i håp om at det er noen nye innlegg i fra deg. Gud har virkelig gitt deg skrivingens nådegave! 🙂

        Du skriver så flott med omtanke om dine medmennesker, allikevel, jeg kan føle din smerte i innleggene dine. Sykdommen din, at du føler du ikke strekker til for guttene dine. Omsorg, kjære Cecilie, omsorg, det er det guttene dine trenger, ikke at du holder ut like lenge som andre på fotballtreninga. Så lenge guttene dine vet at de har omsorg i fra deg, ja, da kan de takle det meste.:-) Javel, de må kanskje være forsiktige, de kan ikke leke apekatt med deg, men bare husk at kjærlighet og omtanke er det VIKTIGSTE! Det kan jeg se at du har i overflod for guttene dine! Det er DET som betyr mest. DET er det de husker når de sovner om kvelden, ikke at du gikk 10 min før treninga var ferdig!

        Jeg vet at du ønsker du kunne greid mer, men tenk, ingen kan grei alt utenom Gud. Nå er det sånn at tiden ikke er kommet ennå, da alle skal være frie i fra synd og at vi ALLE, som lever i den Hellige Ånd, skal leve i fred og kjærlighet.

        Ja, da Jesus spiste med tollerne og fariseerne lurte apostlene på hvorfor han gjorde det?
        Du vet jo svaret.
        Har jeg syndet mer enn deg? Hvem skal måle? Du vet jo svaret på det også. Det er ikke her du får belønningen, på denne jorden, for at du er frelst skal du få evig liv sammen med Gud!

        Det du har skrevet om nåde er noe av det fineste, kjæreste, viktigste jeg noen gang har lest!
        Ikke glem at du også har den nåden. Vi blir jo prøvet, alle sammen. Vi er alle syndere, vi kan be om tilgivelse, så lenge vi er frelst skal vi få den tilgivelsen, det står i bibelen! Hvor mange ganger skal Gud dra oss opp med nåden? Så lenge vi er frelst gjør han det når vi av hele vårt hjerte ønsker det! Du har rett Cecilie, nåden er den største av alle gaver!

        Kjære deg, jeg er sikker på og vet at det ikke bare er meg som har fått så enormt mye av din tro og dine skrivegaver.:-) Det jeg prøver å si er at Gud har en mening med deg, du bringer Guds ord til mange, på en fin og kjærlig måte med din tro på nåden! Jeg håper og ber om at du kan se det selv!

        Jeg er en synder, som alle, men, jeg er frelst, for mange år siden, Guds nåde har igjen dratt meg i opp, jeg kan love deg at jeg var langt nede. Det du har skrevet om nåde fikk en 57 år gammel mann til å sitte å grine en hel natt. Jeg følte Guds nærvær igjen når jeg leste det.
        Siden har mye fantastisk skjedd for meg. Jeg håper at jeg en dag kan fortelle deg om det. Det er på en måte din fortjeneste, sammen med Gud, Jesus og den hellige Ånd! Jeg er fri; «bring it on» ingenting kan lenger gjøre meg noe. Fred, det er bare det ordet som kan beskrive det, fred!

        Bare en tanke i fra noen som skrev:
        «For du har prøvet oss, Gud, renset oss som de renser sølv.
        Du lot oss gå i garnet, du la en byrde av motgang på våre hofter.
        Du lot mennesker ri over våre hoder, vi gikk gjennom ild og vann.»

        Som du selv skriver, «Gud virker til det beste for oss», men det er ikke alltid så lett å se, men det er en mening med det. Det er sikkert.

        Jeg håper du har sett denne: http://www.tv2.no/a/3519588

        Gud velsigne deg og dine!

        1. Takk for en alldeles nydelig kommentar!
          Skal se om jeg får tid og krefter til å svare litt mer ordentlig etter hvert.
          Guds fred og velsignelse!

  2. Her var det mye å reflektere over både i innlegget og kommentarene. Og du er en klok mamma som Marie sier!

    Må Gud velsigne og bevare deg!

    1. Veldig glad når det kommer kommentarer som utvider min lille forståelse! Og kommentarer er jo ofte like viktig del av det hele som innlegget jeg skriver.

      Takk for gode ord og Guds rike fred og velsignelse over deg og dine!

Din tur til å dele :)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: