Helt enkelt

Jeg må bare få sagt det. Jeg er blitt skutt! Sant altså!!!

Det er mye som ikke som er så vanskelig som vi gjør det til, er det ikke?

De siste dagene har minsten i huset og nabogutten under vært travelt opptatte. De har storkost seg og jeg er mange ganger blitt ropt på og måtte ut for å hjelpe. Det startet med at minsten min fikk idèen om pil og bue av meg da han ikke hadde nooooe å gjøre. Dette smittet dagen etter over på naboen (og etterhvert enkelte andre barn). Så lite som skal til før de er i full lek.

Andre dagen de er i farta blir jeg ropt ut på trappa etter hjelp og jeg setter meg ned med dem. Det går en liten stund så kommer spørsmålet: Om jeg også kan lage sånn derre derre til å ha pilene oppi? Jeg spør: «Kogger»? og får ja til svar. Jeg spør igjen: «Hvordan har dere tenkt jeg skal det da»? og de tenker. Den ene sier at de får ta med knivene å gå og kutte sånn hvit bark til meg som jeg kan bruke (stor tiltro der i gården gitt). Jeg lar dem snakke litt jeg før jeg sier:»Dere tror ikke dere bare kan bruke ett par store brusflasker da? Det er bare å skjære av toppen og lage hull til tau så har dere greie koggere». JA! og jakten etter flasker er igang. Jeg får fikset den saken også og de stikker fornøyde avgårde med kogger rundt livet, buer på skrå over ryggen og selvsagt, spikkekniv i koggeret sammen med pilene, for de kan jo komme over noen greiner som er bare så perfekte til piler!

Så er det også slik at vi ikke alltid vil høre på at andre vet best, tenk hvor mye enklere enkelte ting ville vært hvis vi hadde hørt på andres råd og hjelp? Og her kommer jeg er blitt skutt inn. En av dagene jeg var ute og hjalp skulle minsten tøffe seg litt og siktet mot meg og den andre gutten som var der. Jeg sier bestemt: «Det er IKKE lov å sikte mot andre» og fortsetter med hva jeg gjorde. Og plutselig: AU!!! en pil midt i nøtta! Jeg kikker strengt på gutten som ser flaut ned i bakken. Så her sitter jeg og har funnet ut at jeg er ikke så hard i nøtta som jeg trodde og jeg er også ganske hårsår for tiden (har både kul og sår, så han traff godt!). Men han var da skjønn da han på kvelden igjen kom og sa: «Og mamma, beklager for det med pilen». Og den herlige kommentaren «jeg er flink til å treffe altså!» da han dagen etter uhellet kjente på kulen og den feite skorpa mi 😉

Altså, poenget med det hele er at det er mye som faktisk ikke er så vanskelig som vi vil ha det til, som å finne på noe kjekt barna kan aktivisere seg med. Tenk at det lille forslaget mitt har aktivisert flere gutter over flere dager. Noe så enkelt, noe så kjekt, helt enkelt.

Slik er det med enkelte ting oss mennesker imellom også, vi gjør det vanskelig i stede for å ta det helt enkelt. Bare tenk på det med å ta imot komplimenter. Hvem av oss tar dem helt til hjertet og tror hva vi hører? Tenk om den andre har baktanker eller ikke snakker sant? tenker vi og finner unnskyldninger for å ikke ta til oss de ord som blir sagt. Men, når jeg gir komplimenter så mener jeg dem, skal jeg ikke ha den tiltro til andre også? Sier andre noe pent om og til deg, så tro ordene deres, helt enkelt.

Så har jeg tenkt på at det er mye rundt det med Gud og tro som vi også gjør vanskelig i stede for å holde det helt enkelt. Vi henger oss opp i detaljer vi ikke forstår i stede for å fokusere på de store ting vi kan gripe. I stede for å lure på riktig bønnestilling, så bare snakk med Gud. I stede for å lure på hvordan du kan fortelle andre om Jesus, så fokuser på å være sammen med andre. I stede for å stoppe opp ved alle de ting du ikke forstår, så lev ut hva du har forstått. I stede for å tvile på Gud fordi du ikke ser en løsning på alle dine problemer, så tro Gud fordi han er Gud og har sagt han er der med deg og vil hjelpe deg. Helt enkelt. Lev ut «elsk Gud og mennesker» og bare tro hva som står.

Livet er mange ganger ikke enkelt eller lett, men vi trenger ikke gjøre det vanskeligere enn det er. Kanskje har vi det bedre både med oss selv og andre hvis vi klarer å holde ting «helt enkelt»?