Jeg ser at mørket fanger deg inn
og at du ikke klarer å finne feste,
foten din sklir og håpet forsvinner,
motløshet og frykt fyller hjertet,
du ser ikke lys for i morgen.
La meg være der for deg,
la meg være en skulder å gråte på,
la meg få lytte til din uro og tvil,
la meg få tro for deg og ikke minst,
la meg få be deg igjennom.
Jeg vet at du ikke har krefter
til å gå skrittene som ligger foran,
men jeg vil være ved din side.
Jeg vet at du ikke finner svar
og at uro og frustrasjon er stor ,
men la meg få høre om det alt.
Jeg vet at du ikke klarer å se lys
og tro at også dette vil gå over,
men jeg vil tro Guds løfter for deg.
Jeg vet du ikke klarer å roe tankene
og høre de ord Gud har til deg,
men la meg få be deg igjennom dette.
La meg være der for deg,
la meg være en skulder å gråte på,
la meg få lytte til din uro og tvil,
la meg få tro for deg og ikke minst,
la meg få be deg igjennom.
Jeg vet at du sliter
og at smerten din er stor,
la meg få være der for deg.
Jeg vet du er i mørket
og føler alt er mer enn du makter,
la meg få være der for deg.
La meg være der for deg,
la meg være en skulder å gråte på,
la meg få lytte til din uro og tvil,
la meg få tro for deg og ikke minst,
la meg få be deg igjennom.
Vil du slippe meg inn i ditt mørke
og la meg få være der for deg?
Jeg vil være her for deg.
Jeg vil, om du lar meg.
* * *
Innlegg to av tre i en serie kalt «når dagene mørklegges»– for mer info, trykk tittel.
med Gud i hverdagen 
Kjære gode deg, har du skrevet dette eller er det en sang, et dikt jeg ikke har fått med meg….? uansett – dette var utrolig sterkt og jeg kom inn hit på bloggen din i kveld for å lete etter noe som kunne oppmuntre, gi håp, styrke meg…Og jeg fant dette. Blant flere andre fine innlegg. Du vet du har en egen evne til å spre håp til oss som leser, jeg er sikker på Gud har gitt deg en helt spesiell gave der. tusen takk. Som du skjønner er livet her nokså tøft akkurat nå. Jeg forteller deg ved en senere anledning, akkurat nå ville jeg bare takke for alt det fine du deler på denne bloggen. Midt i din egen, til tider, fryktelig vanskelige situasjon, sprer du håp og gode ord til andre. takk. Gud velsigne deg, jeg håper du har gode dager. Vi mailes, min venn. klem din vei ❤
Så koselig å se kommentar fra deg igjen,
du er i hjerte og bønner!
Ja det er et jeg skrev.
Jeg opplevde sensommers/tidlig høst å få kontakt med flere som hadde tunge tider i livet, og derfra kom ønsket om å skrive den «triologien» som dette er en del av.
Vet du, jeg hører og leser hva du og andre sier, og jeg vet at Gud har gitt meg gaven til å skrive, men samtidig blir jeg like taus hver gang noen skriver hva du gjør og lignende… for jeg opplever ikke at jeg er mer en middels god skribent. Samtidig tenker jeg «Takk Gud» som blåser sitt liv og sin nåde inn i ordene, det er der det for meg ligger- ikke på meg og mine evner, men på Gud og hans store godhet og nåde.
Jeg har også tenkt å maile deg, men er travelt her. Blir trist når jeg hører om tunge dager, for jeg vet jo at det er ikke bare bare. Kjempeklem til nydelige du. Jeg vet du vet, men Gud er der med dere og han ser også deg.
❤