Det gjør vondt uansett

For ett par dager siden kom jeg over dette innlegget i kladd-listen og jeg tror ikke det er tilfeldig, jeg tror at det er noen blant dere som leser bloggen som tenker akkurat hva tittelen sier. Jeg har derfor skrevet det ferdig og håper det kan bringe litt trøst, lys og styrke til den- eller de- det gjelder. Kjære, dyrebare du, husk at Gud kan bare lege den som er såret, løfte opp den som er falt og gjenopprette den sønderknuste. Du er i trygge, sterke og kjærlige armer.

I dag har jeg vært til spesialist med begge guttene. De har begge sitt å slite med og har kjent på kroppen mange ganger og over flere år at livet er hardt, og tidvis veldig vondt. Akkurat nå er det jeg som sitter i sofaen og kjenner at det er vondt, vondt i en kropp som har gjort for mye, vondt i et hodet som har konsentrert seg for mye og vondt i et mammahjerte. Livet er vondt. Ikke hele tiden, men vi opplever alle at livet er vondt.

Jeg har mange begrensninger pga sykdom, det vet de fleste av dere, og det har gitt meg mang en stund med blues, tunghet, tomhet og følelse av mismot. Det er dager som er så vonde og tunge at jeg makter ikke overskue den dagen, heller ikke den neste timen, jeg tar noen minutter om gangen og vet du hva, tilslutt er den dagen også over. Kanskje har jeg ikke levd mye den dagen, men jeg har virkelig kjent at det er liv i kropp, hode og følelser og jeg har overlevd den dagens smerte og utfordringer.

Livet er fylt med smerte, med sønderknuselse, med utfordringer og mye annet som vi egentlig ikke ønsker oss, men slik er livet. Og uansett hva vi gjør så vil det bringe smerte vår vei.

• Velger jeg å bli sittende i egen stue og synes synd på meg selv, så vil det både gjøre vondt og påføre meg smerte.
• Velger jeg å gå noen skritt lenger enn jeg burde fordi det er noe jeg ønsker å gjøre, så vil det også gjøre vondt og gi smerte.
• Velger jeg å legge lokk på mine drømmer så vil noe inni meg ha vondt og det vokser fram en knugende smerte.
• Velger jeg å prøve å oppfylle drømmene vil det kreve arbeid og innsats, utfordringer og opplevelser som bringer meg smerte.

Uansett hva jeg velger vil jeg alltid havne der at det gjør vondt, på en eller annen måte.

Jeg prøver ikke høres negativ ut, jeg er heller ikke ute etter sympati, jeg mener bare å  være litt ærlig og si til deg: Uansett hvem vi er så vil livet innimellom gjøre vondt, innmari vondt. Det er faktisk en naturlig del av livet, akkurat slik glede og gode opplevelser også er. Du er ikke rar eller unormal som kjenner at livet stinker akkurat nå, du er ikke den eneste som synes at ting er litt for vondt akkurat nå, du er ikke alene. Vi er mange som har opplev det og vi vet at det er ikke godt. Vi er mange som vet at akkurat nå klarer du ikke helt å se lyset i enden av tunnelen og byrden du bærer kjennes for tung ut for dine skuldre. Vi forstår, for vi har vært der. Du er ikke den første, og heller ikke den siste, som opplever dette. Det er en del av det å være menneske.

Men jeg ønsker også å fortelle deg at hvis du ikke gir opp, hvis du hver dag fortsetter å gjøre hva du klarer (om det er å stå opp, kle deg og spise, så er det det) og hvis du fortsetter å ta minutter og timer om gangen, så vil du til slutt ha kommet gjennom denne tiden. Det er ikke sikkert at alt blir bra, men det vil bli bedre tider. Du må ikke gi opp, du er viktig for mennesker rundt deg, du er dyrebar og nødvendig.

Vet du, akkurat nå merker du det ikke selv, fordi du føler at du er en byrde for så mange og du ønsker at tomheten og vondheten inni deg bare skal slutte, men du nærmer deg lyset i tunnelen, du nærmer deg ett lite skritt om gangen. Du føler at du kun tar skritt bakover, at ting blir vanskeligere og vondere, men hør meg: For hver 5-minutter du kommer gjennom, for hver bestemmelse om å holde ut litt til, for hver time og dag som går, kommer du litt nærmere lyset, litt nærmere «den bedre morgendagen», litt nærmere enden av tunnelen.

Det er vondt nå, men vi har en Gud som forstår. Jesus gikk igjennom smerte vi ikke kan forestille oss, og det var en smerte som omfattet hele han, ikke bare kropp, men også sjel. Jesus forstår, Jesus elsker deg, Jesus er der. Midt i din smerte, i gjørma av hva du har rotet deg opp i, i smerten av svik, i tapt kjærlighet, i sorg, savn og smerte, der du er, der er Jesus- og han er nok. Han vil i kjærlighet og nåde bære deg igjennom og du vil oppleve at svøpt i kjærlige armer vil fred vokse fram, håp vil bryte mørket, lys vil klarne tankene, Jesus er nok. Ja, det er vondt, men du trenger ikke streve selv, du har en som vil bære deg igjennom det tunge, forløse din sjel, bringe frihet til hjertet og du vil se at en ny morgen vil bryte fram i livet. Det er vondt og mørkt nå, men det vil bli bedre. Som vår kommer etter vinter, som morgen alltid følger natt, vil du også oppleve at det bryter fram en ny dag i ditt liv. Hold ut kjære deg, og husk hva jeg sa i starten: husk at Gud kan bare lege den som er såret, løfte opp den som er falt og gjenopprette den sønderknuste. Du er i trygge, sterke og kjærlige armer. Vet du, fordi du er hvor du er- i mørke og smerte- er du på en plass der du vil oppleve Guds mirakuløse kraft, kjærlighet og nåde bryte igjennom. Du er trygg, for Far svikter aldri sine dyrebare og elskede barn.