Er «bare Jesus» nok?

Han svarte: «‘ Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.’ Dette er det største og første budet. Men det andre er like stort: ‘ Du skal elske din neste som deg selv. (Matt. 22:37-39)

Selv om en ting blir sagt mange ganger, betyr det ikke at det er sant. En ting som ofte blir sagt til mennesker som sliter og har det vondt av ulike årsaker er at de trenger «bare Jesus». Men er dette egentlig sant?

Dette utsagnet lå og gnagde litt i hjertet på meg i går da det ble bragt opp i en mail jeg mottok. Vanligvis deler jeg ikke hva jeg skriver i mailer, men dette er et viktig utsagn å ta opp og jeg tror det berører flere. Jeg har omskrevet to punkter som jeg nevnte til den som bragte det opp og vil gjerne dele dem med dere også.

Jeg tror at når mennesker sier slike ting som “bare Jesus” er det kanskje ofte to faktorer som spiller inn… Den første er at de er ikke helt klar over hva de sier (og tenker heller ikke på at hva de ikke sier ofte snakker like tydelig til oss som de ord de sier). Det blir et litt ensidig fokus på ett spesielt område (og det må det noen ganger være, for vi kan ikke ta med alle om og hvis og fordi-ene som hører til). Selv om man ikke kan behandle et helt tema i en tale, bør man også si ting som viser at dette temaet omfatter så mye mer enn det man der og da vil snakke om (eller skrive om).

Mener virkelig de som sier at vi trenger «bare Jesus» virkelig det de sier? Mener de at vi trenger ikke andre mennesker, at vi ikke trenger noen som støtter, hjelper, oppmuntrer og heier oss fremover, trenger vi ikke noen som både gråter, ler og ber sammen med oss… trenger vi virkelig ikke det? Er det nok med «bare Jesus»? Nei! Vi er skapt for fellesskap med Gud OG mennesker, Guds hensikt er faktisk at vi skal trenge hverandre og at vi skal hjelpe hverandre. Det er stor forskjell på å ha Jesus først i livet og det å ha bare Jesus (og jeg tror at de fleste som sier ‘bare Jesus’ faktisk mener søk Gud først og ha Gud først, men sier det litt keitete).

For om ett lem lider, lider alle de andre med. Og om ett lem blir hedret, gleder alle de andre seg. Dere er Kristi kropp, og hver av dere et lem på ham. (1. Kor. 12:26-27)

Den andre faktoren er en som har gjort meg sorgfull og trist mange ganger oppigjennom årene: Det brukes som en unnskyldning for å ikke hjelpe våre søsken i Herren som trenger støtte, omsorg og hjelp. Det er akkurat som de som sier “jeg skal be for deg” og “Gud velsigne deg” men som aldri gjør en eneste praktisk eller omsorgsfull ting og den bønn de ber er en selvpålagt «Gud hjelp dem, amen» og det er det… Vi skal hjelpe, støtte, oppmuntre, beskytte, styrke, elske og hjelpe hverandre videre. Men dessverre er kristne flinke til å gi det ansvaret videre til Gud. Mens Gud på sin side sier vi skal hjelpe hverandre… vi er hans hender og føtter på denne jord.

Hva kjærlighet er, har vi lært av at Jesus ga sitt liv for oss. Så skylder også vi å gi vårt liv for våre søsken. Men den som har mer enn nok å leve av og likevel lukker sitt hjerte når han ser sin bror lide nød, hvordan kan han ha Guds kjærlighet i seg? Mine barn, la oss elske, ikke med tomme ord, men i gjerning og sannhet. (1. Joh. 3:16-18)

Jeg vet at for flere virker dette litt pirkete av meg, men jeg vet av alle de samtaler og mailer jeg har hatt de siste årene at dette er viktig å snakke om. Det finnes for mange mennesker i våre kirker og menigheter som føler seg fordømt fra talerstolen eller av egen samvittighet fordi de har hørt «bare Jesus» uttalt så mange ganger. Ja vi skal ha Gud først i våre hjerter, men vi trenger også hverandre- og ikke bare er det greit, det er slik Gud har ment det skal være.