Å gi andre frihet til å velge

Det høres så fint ut, at vi gir andre frihet til å velge hva de selv vil, men det er en veldig skummel side ved det som vi ikke alltid husker. Hvis jeg gir mennesker frihet til å velge hva de mener er best, så åpner jeg opp for at de tar valg jeg ikke liker, som ikke passer meg og også, som kan såre meg. 

Når jeg sier andre kan velge selv, betyr ikke det at de vil velge hva jeg mener er best og mest riktig. Kanskje ser de ting veldig annerledes enn meg og velger noe stikk motsatt? Og i de tilfeller vil mange av oss kjenne på en guffen følelse av å bli oversett og tilsidesatt. Ikke fordi den andre valgte feil, men fordi de ikke valgte hva som passet meg.

Mange mener de ønsker å gi dette valget til andre, men få klarer å leve opp til det på en god måte. Vi er alle der at vi ønsker andre skal velge hva vi er enige i, det som passer oss og det som inkluderer oss slik vi har behov for. Vi glemmer at ved å gi andre mulighet til å velge, så åpner vi også opp for å bli valgt bort. Og det, det er det ikke mange av oss som ønsker, og det er også få som kan bære det med mildhet, forståelse og nåde.

Dette gjelder mest i forhold til de som er oss nærmest, men også mennesker i bekjentskaps-, menighets-, jobb- og aktivitetskretser vil ved sine valgt ha mulighet til å velge på tross av våre oppfatninger og ønsker og dermed åpnes muligheten til at vi blir såret eller føler oss overkjørt eller ikke sett og verdsatt.

Vi trenger å gi mennesker mulighet til å velge selv, for i de fleste tilfeller er det ikke bra at vi kontrollerer andre (våre barn er unntaket, men også de skal ha større og større grad av ekte frihet med økende alder og modenhet).  Vi utvikler ikke gode relasjoner gjennom krav og kontroll, det bare skaper avstand og mulig motvilje og forakt.

Samtidig er det en side ved dette å gi frihet som vi må ta inn over oss, vi må lære å si ifra om hva vi egentlig mener, føler og har behov for. Har vi en avtale med en venn og denne vennen plutselig sier «noe er kommet opp, men vi hadde en avtale, hva nå»? Hvis vi da ikke sier at vi hadde gledet oss til dette og virkelig ønsker denne tiden sammen, kan vi heller ikke holde mot den andre at valget ikke faller på oss når vi sier: Du må velge selv. Vi sitter der og ønsker egentlig å bli valgt, men sier ikke noe, for vi må jo gi andre frihet til å velge selv…

Vi kan si hva vi mener, føler og trenger og fortsatt gi andre muligheten til å velge selv, men det krever stor modenhet, selvinnsikt og grunnfestet selvfølelse fra vår side. Vi må være bevisste på eget indre liv og hvordan vi oppfatter og føler ulike ting. Vi må være villige til å være overbærende og ikke bære nag hvis andre velger hva vi ikke ønsket. Vi må gjøre det på en måte slik at andre ikke får dårlig samvittighet for å velge hva de mente var best (enkelte bruker skyldfølelse for å kontrollere andre, og i disse tilfellene er det dessverre ikke uvanlig). Vi må innse at det i all hovedsak er vi selv som må forholde oss til og bearbeide tanker og følelser som kommer opp i oss, ikke den andre part. Vi skal ikke bebreide andre for deres valg, vi skal gi dem frihet samtidig som vi er ærlige om hvor vi er og hva vi føler og ønsker.

Jeg, jeg ønsker at mennesker rundt meg skal ha frihet til å velge selv, og jeg vet at det er ikke enkelt. Jeg er blitt såret og følt meg tilsidesatt, oversett og ikke ønsket flere ganger- men det er mine utfordringer å jobbe med. Jeg ønsker ikke at andre skal føle seg tvunget til å være med meg, men jeg ønsker de innimellom skal velge meg. Gjør de derimot ikke det, så er det ikke min jobb å bære nag og utvikle bitterhet, det er mitt ansvar å jobbe med mitt indre liv. Kanskje vil jeg en dag kunne være der at det ikke sårer og stikker så dypt, men jeg er ikke der nå (hvertfall ikke på de mindre gode dagene).

Jeg har tenkt på mange ganger hva Gud tenkte på da han gav oss frihet til å velge selv, han åpnet jo en ganske gedigen dør til avvisning og avstandstakelse ved å gjøre det slik. Men er det ikke slik ekte kjærlighet er: Man gir andre mulighet til å velge, selv om de kanskje (og noen ganger, mest sannsynlig) vil velge på tross av hva vi tenker, mener og føler. Gud vil ikke tvinge mennesker inn i ett fellesskap med ham, men han ønsker at de velger ham.

Gud sendte ikke Sin sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. (Joh. 3:17)

Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham. Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.  (Joh. 1:11-12)

Din tur til å dele :)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: