O jul med din glede?

Helt ærlig, det hadde vært koselig å gi ett gammelromantisk bilde av jula med småkakelukt, mandariner, forventningsfulle og glade ansikter, knitring fra peisen og snø som daler ned utenfor vinduene, akkurat slik vi ser det på julekort, i reklamer og julefilmer. Men da hadde jeg ikke forholdt meg til den virkelighet mange lever i, og jeg hadde hvert fall ikke vært lydig mot hva Gud har lagt på mitt hjerte å dele med dere og å leve ut i egen hverdag.

Jul er ikke bare fryd og gammen. Det er også ensomhet og mismot, det er sult og manglende pakker, det er sorg og savn og det er en tid hvor både de gode og vonde følelsene forsterkes. Min oppfordring til oss alle er å virkelig se menneskene rundt oss og ved behov, strekke ut en hjelpende hånd, åpne armer, dører og lommebøker.

Det er mennesker som i året som gikk har mistet en eller flere av sine kjære og som for første gang skal forberede og feire jul uten denne dyrebare sjel. Plutselig står de der og opplever at tradisjoner må forandres, stemmer i julesangen mangler og alle de personlige juleminnene vekkes til live igjen. Det er en tid hvor sorg, savn og tomhet igjen forsterkes. Vi må huske at for noen går gleden over julens budskap hånd i hånd med sorgen og savnet etter noen kjære. Vi må ha åpne ører, armer og hjerte.

Det er barn som gruer seg til jul fordi de vet at mamma og pappa ikke har penger til å kjøpe så mye kos, god mat og hvertfall ikke særlig med gaver. I ett forbruks- og overflodssamfunn som det vi lever i, kan dette være en stor belastning for de barn som lever i en slik hverdag. Enda tyngre og tydeligere blir det når Norge går av hektene i overforbruk og sløsing. Nøden i Norge vokser og for hvert år er det flere og flere som betegnes som fattige. Faktisk er det så ille at de organisasjoner som hjelper de fattige ikke har nok julepakker og annen hjelp å dele ut. Husker vi at Gud velsigner oss med mer enn nok for at vi skal ha noe å hjelpe andre med? Husker vi at for Gud er det ikke nok at vi betaler oss ut av dårlig samvittighet med pengegaver til organisasjoner (dette er selvsagt viktig og riktig), men at Gud også vil at vi skal involvere oss personlig i andres liv?

Så er det alle de barn som vil oppleve at drikking tar over for glede og fellesskap. Alkoholen vil ødelegge julen og kosen for mange tusen i år igjen. Det er eldre og andre enslige som vil oppleve at familie og venner ikke kommer på besøk eller inviterer til fellesskap. Det er syke som ikke kan delta i fellesarrangementer. Det er mennesker som går den første jula i møte etter at ekteskapet ble oppløst og de må møte dager og feiringer med delt familie, uten barn og annet. Det er også familier hvor konflikter mellom familiemedlemmer er så dype at bare det å være i samme rom er en stor belastning. Det er mange mennesker rundt oss som ikke ønsker jula velkommen med barnlig lyst. Lar vi dette berøre oss og drive oss til handling? Vi feirer at Gud gav oss sitt alt, har vi mer å gi ham enn bare rester av tid, omsorg og penger? La oss gjøre dette til en god høytid for flere enn oss selv.

Til de som ikke ser med bare glede på dagene som kommer vil jeg si; Jesus er der. Han vil være der i ensomheten, gi styrke i svakhet, gi legedom for sjelen og gi ro når følelsene bruser over uvettuge kommentarer. Gud vil være der sammen med deg og han vil bære deg gjennom alt. Jeg lover ikke at denne jula vil bli bare god hvis du klynger deg til ham, men at den vil bli bedre. Jesus kom som lys inn i en mørk verden, og han som er verdens frelser var en mann som så og hadde medfølelse med den enkelte. Han ser deg også, og du er mer dyrebar for han enn jeg har ord til å beskrive. Må gode stunder med fred og glede bli deg rikelig til del.

*****

En reprise jeg ikke har noe mot å dele flere ganger, skrevet i 2011 for et menighetsblad.

Gratulerer til Lise Marie som ble den som fikk den populære kort-pakken! De er allerede på vei mot sydligere strøk, selv om jeg mistenker de må nordover først (posten altså 😉 )

Dagens gave kan du se mer om HER