Snakk sant om livet ditt

Ingen av oss liker å innrømme at vi gjør feil, heller liker vi ikke å snakke om de gangene livet var så mørkt at alt lys var borte, men vi trenger å snakke om det. Vi trenger å snakke om livet vårt som det er, selv når det er fullt opp med håpløshet, frykt, tomhet, smerte og prøvelser. Og det er flere grunner til dette.

Vi trenger å gjøre det for egen del for å kunne eie vårt eget liv. Hvis vi ikke vil være ærlige med oss selv, hvordan skal vi da komme ut av hva vi er oppi? Visste du også at en av grunnene til at folk møter veggen, er at de undertrykker alle signalene på at nok er nok? At grunnen til at enkelte blir deprimerte er at de fortsetter å fortrenge det vonde og prøver å glatte over det vanskelige? Vi må våge å være ærlige med oss selv om at nok er nok, nå er det ikke greit å være meg, jeg trenger å trekke meg ut av noen ting og kanskje bort fra enkelte for å ivareta meg selv. Vi er ikke alltid sterke, modige og i stand til å takle alt som blir kastet vår vei. Og det er greit, det er riktig, det er ikke manglende tro.

Vi trenger også å snakke sant om eget liv så Gud kan bli bragt større ære. Hva? hører jeg nesten endel av dere si i vantro! Hvordan kan de ting jeg skammer meg over bringe Gud ære? Eller de dagene jeg helst vil glemme fordi de var så mørke? Eller den smerten jeg opplevde da andre mennesker tok seg tilrette enten med meg eller i mitt liv? Hvordan kan de grusomme, mørke og såre detaljene bringe Gud ære?

Tingene, eller opplevelsene, i seg selv bringer ikke Gud ære, men hvordan Gud kom inn i ditt mørke, hvordan han gav deg styrke til å fortsette, hvordan han hjalp deg å tilgi, hvordan han fikset et knust hjerte og liv og alle de tingene, hvordan Guds godhet og miskunnhet kom til deg og ble din redning og vei ut, det bringer Gud ære.

Hvis vi forteller at mørket ikke var så mørkt likevel, hvordan kan vi si at det var Guds lys som viste vei? Hvis smerten egentlig var håndterbar, hvordan var det Guds omsorg og kjærlighet bragte legedom? La oss ikke glatte over og mindregjøre hva vi har opplevd, la oss snakke sant. Jeg vet det er mange ting som er utrolig vanskelig, tungt og hjerteknusende å snakke om de første gangene, og kanskje skjer det under tårer og mange pauser. Men når du er ærlig om at mørket faktisk var så mørkt, så vil du også fremheve hvor klart Guds lys faktisk skinte inn i ditt liv. Når smerten din var uutholdelig, så blir Guds godhet og kraft til legedom og gjenopprettelse enda større og mektigere. Når du er ærlig om at du ikke følte deg verdig eller elsket, så blir Guds kjærlighet så mye større og altomfattende. Ved å si at vi var ikke så langt nede som vi egentlig ikke var, så gir vi heller ikke Gud ære for å ha løftet oss opp av gjørma og skint sitt lys inn i dødsskyggens dal på den måten vi egentlig opplevde det. Ved å gjøre våre historier mindre enn de er, gjør vi faktisk Guds inngripen mindre enn den var, og det er ganske alvorlig når vi ser på det slik…

Noe av det viktigste du har å gi til mennesker rundt deg er Guds fingeravtrykk i ditt liv. Hvordan Gud igjen og igjen har vist deg sin nåde, kjærlighet, godhet og miskunnhet. Hvordan Gud har brutt lenkene som bandt deg, stillet stormen, løftet deg ut av vanskeligheter og gjenopprettet deg. Hvordan Guds omsorg har bragt trøst i smerten, hvordan han var ditt sterke vern og en trygg festning, hvordan hans legedom hjalp deg å elske og hvordan han hjalp deg å tilgi. Alt dette du opplevde da livet ikke var bra. Da det ikke var godt og enkelt å være deg, da viste Gud deg hvor stor hans kjærlighet er og hvor dypt nåden rekker.

Ved å snakke sant om hva du har opplevd, kan du også bringe Gud større ære.
Er ikke det fantastisk- og nesten litt utrolig?

***

I morgen kommer det et innlegg på den andre bloggen som omhandler det å merke seg Herrens miskunnhet i våre liv. Gjennom å huske hvor vi var og hvordan Gud kom oss til hjelp, så har vi ikke bare et mektig vitnesbyrd om Gud, men vi styrker vår egen tro når ting er vanskelig. Slik Gud hjalp meg da, vil han også denne gangen komme meg til hjelp.

Jeg kan ikke lenke til det innlegget nå siden det ikke er publisert enda, men bloggen finner du HER