Når korset blir for tungt å bære (2)

fortsettelse fra i går, ny del i morgen, vil du lese alt nå finner du hele stykket her

Vi lærer at det som skjedde på en fysisk måte med Israelsfolket i GT er til lærdom for oss også i denne tid, dog på en annen måte (se f.eks. Rom. 15:4 og 5.23, 1. Kor. 10.11, 1. Tim. 3:16-17 og 2. Pet. 1:19-21). Slik kan vi også hente visdom og styrke i de ting som skjedde med Jesus, som det tilfellet jeg nevnte over. For oss vil det selvsagt ikke bety at om vi en gang må bære en korsbjelke så er det greit vi ikke klarer det, men vi må se den fysiske tingen i sammenheng med ord Jesus tidligere hadde uttalt. Jesus sa til disiplene at de måtte ta opp sitt kors og også at den som ikke ville gjøre det ikke var ham verdig. Når vi tenker på kors i denne sammenheng, tenker vi selvsagt ikke på det fysiske korset, men det å bære byrder og døde selvet. Jesus led i kroppen på et fysisk kors og det endte med døden, vi skal godta de prøvelser og tunge ting som kommer slik at vi gjennom dem kan døde selvet.

Deretter sa Jesus til disiplene: «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det. Hva vil det gagne et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel? Eller hva skal et menneske gi som vederlag for sin sjel? (Matt. 16:24-26)

La oss ta det litt grundigere. Vi er alle i større eller mindre grad drevet av selvet. Selvet er knyttet til syndenaturen og innebærer en utrolig fokusering på meg og mitt. Det er vårt selvbilde når det er knyttet til ting som styrker, evner og oppnåelser, det er troen på at vi kan selv, det er selvrettferdighet, stolthet og mye annet. Det er ting som står imot Gud fordi ved å være opptatt av, dyrke og verne om selvet så gjør vi oss selv til gud over eget liv, det vil si at vi setter oss selv på den plass Gud skulle hatt og som rettmessig er hans. Og vi kan ikke tjene to herrer, enten vil vi styre vårt liv eller så må vi døde selvet slik at Gud kan styre vårt liv. Som en avklaring, dette er en prosess, det er ikke gjort i en håndvending, det er den daglige kampen om å la Gud være Gud i våre liv og ved å fokusere på ham og å la ham vokse etter som vi avtar. Lukas (9.23) nevner noe Matteus og Markus ikke gjør når de forteller at Jesus sa at vi må ta opp vårt kors, der står det også at vi hver dag må ta opp vårt kors. Det er ikke en engangshendelse, det er en daglig bestemmelse og overgivelse til Gud, vi velger å legge ned vårt eget og å leve etter hva Gud sier er godt og rett. Et vers som tydelig sier hva det er vi skal korsfeste finner vi i Galaterne 5:24

De som hører Kristus til, har korsfestet kjøttet med dets lidenskaper og begjær.

fortsettelse følger