Jeg har tenkt på mange ting de siste dagene, som vanlig er med en aktiv hjerne, men spesielt en av tingene har gått dypt. Hva slags tro har jeg? Og da tenker jeg ikke på sterk tro eller vaklende tro eller noe slikt, men:
Jeg har tro på Gud.
Jeg har tro til Gud.
men…
tror jeg Gud?
Den første er ganske enkel å forstå, vi tror det er en Gud og at det er bare en sann Gud.
Den andre har å gjøre med at vi har tro til Gud og at han kan frelse oss og tidvis hjelpe oss.
Den tredje, tror jeg Gud? Når Gud sier noe, tror jeg da virkelig på ham? Tar jeg ham på ordet og f.eks. tror at alt jeg ber om i Jesu Navn har jeg?
Ærlig, fra min side, den siste må jeg si nei til, for noen ganger tror jeg ikke Gud. Og jeg har måtte jobbe med meg selv. Hvorfor er det slik? Hvorfor er det noen løfter jeg ikke tror Gud på? Hvorfor er det noen vers jeg ikke tror Gud på? Hvorfor lar jeg mine erfaringer med mennesker påvirke hvordan jeg forholder meg til Gud? Hvorfor lar jeg tidligere opplevelser påvirke hvordan jeg tror Guds ord? Hvorfor kan jeg ikke bare, som et lite barn, tro at hva Far sier er sant og at han har kraft og makt til å stå ved sitt ord og ved sine løfter? Og nå snakker jeg ikke om hva vi sier utfra hodet og hva vi vet er riktige svar, men hva vi innerst inne tror og egentlig ikke vil innrømme.
Det er ikke modenhet som gjør at vi blir avrundede og flate, at vi begynner å bortforklare og annet, det er manglende tid med Gud og manglende helliggjørelse. For uten helliggjørelse så vil vi oppleve at mange løfter ikke blir virkelige og at mange bønner ikke blir besvart, fordi vi ber med synd i hjertet og fordi vi ber utav rent egoistiske motiv.
Fri meg fra meg selv, har jeg ofte bedt Gud om de siste ukene, og jeg mener det, for jeg legger så mange snublesteiner i veien for meg selv. La meg få oppleve deg mer som du er og la tvil og vantro forsvinne som dugg for sola, for når jeg opplever deg og får komme nærmere deg, da er tro mer selvsagt enn det aller meste.
Hva med deg? Jeg antar at de fleste som leser både tror på Gud og har tro til Gud, men tror du Gud? Tar du ham på ordet og tror at hva han sa er sant og vil skje?
Takk 🌹 Det trenger jeg å tenke gjennom, og ikke minst, be gjennom. ❤
Du sier noe viktig her Astrid, å be gjennom. Jeg tror det er der vi ofte feiler litt, vi tenker men ber ikke.
Guds fred og velsignelse. Klem 🌸