Bare fortsett

Jeg hadde bestemt meg for å skrive ett innlegg hver dag etter at de strenge tiltakene ble innført. Dette fordi jeg visste mange ville få utfordringer de nødvendigvis ikke var helt rustet til å takle og fordi jeg visste mange kristne ville slite ift troen sin. Med alt Gud har vært og gjort for meg over årene, kjente jeg at det var ikke tiden for å være stille, så selv om formen ikke tilsa daglig skriving, var det det jeg bestemte meg for.

I går så begynte jeg på et innlegg og jeg var over halvveis da det sa stopp i hode og kropp. Det var det jeg tenkte jeg skulle fullføre og poste i dag da jeg plutselig ble gåendes og tenke på ordene «bare fortsett».

Jeg kunne bestemt meg for å ikke fortsette å skrive hver dag, for jeg feilet jo i går. Så hvorfor skulle jeg fortsette når jeg allerede hadde feilet? Det høres kanskje dumt ut for deg, for hvorfor skulle jeg legge ned all skriving fordi det var en dag jeg ikke fikk det til? Men tenk litt etter, er det ikke nettopp det vi gjør ift mange ting som angår vår tro? Vi feiler eller livet hindrer oss ett par ganger fra å gjøre hva vi bestemte oss for, så derfor kan vi like godt gi opp. Vi bestemmer oss for å lese et kvarter hver dag og det går fint de første dagene, men så kommer plutselig ett par dager hvor mye skjer og vi  finner ikke ro til å sette oss å lese. Vi kan like gjerne droppe det, for vi klarte det jo ikke. Vi skal be for de på lista vår, men så kommer noen dager det ramler ut og vi kan like gjerne droppe det, for vi er ikke typene til å klare dette. Vi har en trasig opplevelse med å dele vårt vitnesbyrd, nei dette gjør jeg ikke igjen. Vi skulle lære et bibelvers hver dag, men det klarte vi bare 4 av 7 dager, hva er vitsen når jeg ikke har hukommelse til det? Vi gir fort opp når det oppstår humper i veien, det er bare forskjell på hvilke ting vi lett lar gli ut mellom våre fingre.

Er det noe som er godt og nyttig du har bestemt deg for å gjøre, så fortsett. Ikke gi opp selv om det ikke fungerer hver dag og gang, ikke la en hump i veien stoppe deg fra å fortsette ferden.

Bare fortsett, også hvis du ikke klarer å nå opp til det målet du satte deg. Kanskje er det nettopp målet ditt som trenger en liten justering og ikke selve «handlingen». Kanskje er din hverdag og helse slik at du kanskje burde satse på å lese 5 minutter i stede for 15? Kanskje du skulle ha litt færre ting på bønnelista? Kanskje du skulle tenke at selv om det var vanskelig å dele vitnesbyrdet, så er Gud mektig nok til å bruke de stotrende og nervøse ordene til noe godt. Akkurat som jeg må tåle at jeg har ei helse som ikke tillot meg å skrive hver dag slik jeg hadde bestemt meg for. Men er det ikke bedre at jeg er raus nok mot meg selv til å tillate at det ikke fungerer en dag eller to for så å ta det opp igjen, enn å bare gi opp hele greia? Er det ikke bedre at jeg gjør det jeg kan, selv om det blir mindre enn jeg tenkte, enn å ikke gjøre noe i det hele tatt? Det er bedre å fortsette enn å bare gi opp. Det er ikke våre feil, tabber og følelsen av å komme til kort som er det farligste, men det at vi lar dem stoppe oss fra å fortsette.

Kjære deg, ikke gi opp fordi det rotet seg til og gikk i stå, bare fortsett. Vet du at din bestemmelse gjelder noe godt, rent og edelt, ikke la humper i veien, livet og motstand stoppe deg, bare fortsett. Om du ikke opplever Gud er nær og tilstede i ditt liv, bare fortsett å tro på Ham. Bare fortsett.

Gled deg ikke over meg, min fiende!
For om jeg faller, skal jeg reise meg igjen.
Sitter jeg i mørke, er Herren lys for meg. (Mika 7,8)

Vær modige og sterke! Vær ikke redde og la dere ikke skremme av dem! For Herren din Gud går selv med deg. Han svikter deg ikke og forlater deg ikke… Herren selv skal gå foran deg. Han skal være med deg. Han svikter deg ikke og forlater deg ikke. Vær ikke redd og mist ikke motet! (5. Mos. 31; 6,8)